Foto: Wikicommons/Sven Teschke
- Eide om julemarkedsangrepet i Magdeburg: – Dypt sjokkert - 23.12.2024
- SSB: Fire av ti innvandrere klarer ikke store, uventede utgifter - 23.12.2024
- Kronprinsparet møtte flyktningorganisasjoner - 23.12.2024
– Ytre venstre er valgets oversette vinner, sier Elise Tingvoll fra det norske konsulent- og analyseselskapet Tingvoll i Brussel.
Gruppen på ytterste venstre fløy i EU-parlamentet, The Left, holdt mer eller mindre stand og gikk fra 37 til 36 mandater.
Imidlertid tilhører minst 21 av parlamentets nye representanter som foreløpig ikke er tilknyttet en partigruppe, et av Europas ytre venstrepartier.
Tok halvparten i Irland
Særlig i Irland gjorde venstresiden det skarpt og tok halvparten av landets 14 representanter til EU-parlamentet. Det temmelig ferske partiet Uavhengige venstre (Neamhspléach), som ble dannet i 2019, fikk flest stemmer med hele 23,5 prosent.
I Danmark fikk Radikale Venstre og Enhedslisten til sammen over 14 prosent av stemmene, mens i Sverige sopte Vänsterpartiet inn 11 prosent og fikk ett nytt mandat i EU-parlamentet.
I Finland fikk Vänsterförbundet hele 17,3 prosent av stemmene, skyhøyt over resultatet i fjorårets riksdagsvalg, da partiet så vidt krøp over sju prosent.
Også i Tyskland, Danmark, Finland, Frankrike og Sverige gikk venstresiden fram. I Tyskland skyldes det ikke minst det nye venstrepartiet til Sahra Wagenknecht, som nå får seks seter i parlamentet.
Innvandringsrestriktiv og venstreorientert
Wagenknecht har selv flerkulturell bakgrunn, med tysk mor og en iransk far som flyktet til det tidligere DDR på 60-tallet. Hun vokste under kommunistregimet og var blant annet medlem i kommunistpartiets ungdomsorganisasjon Freie Deutsche Jugend på 80-tallet, ifølge Wikipedia.
Etter oppløsningen av DDR gikk Wagenknecht inn i politikken, i kommunistpartiets arvtaker, PDS, som senere ble til Die Linke (Venstrepartiet). Hun var mangeårig lederfigur, før hun gikk ut av partiet grunnet sterke ideologiske forskjeller om blant annet innvandringspolitikk, kjønnsidentitet og Tysklands forhold til Russland i kjølvannet av Ukraina-krigen. Hun står for en mer innvandringsrestriktiv linje enn det som er vanlig blant tyskere på venstresiden, og beskriver seg selv som “kulturkonservativ”.
Flere analytikere mener hun har tatt stemmer som ville gått både til den radikale venstresiden, og til ytre høyre-partiet AfD.
Ny gruppe?
Om de nye representantene går inn i The Left eller danner en ny partigruppe i parlamentet på ytre venstre fløy, gjenstår å se.
En ny gruppe må bestå av minst 23 representanter fra minst sju land.
I likhet med ytre høyre utgjør de en broket forsamling partier med vidt ulike meninger.
Ytre høyre-partiene, som det nå er over 50 av i parlamentet, gjorde det på sin side langt dårligere enn forventet i en rekke land. I Sverige fikk for eksempel Sverigedemokraterna litt færre stemmer enn Miljöpartiet de gröna med 13,2 mot 13,8 prosent. De Grønne opplevde tilbakegang. Men valgets største taper er trolig sosialdemokratiske S & D.
Særlig i Tyskland, som har flest seter i parlamentet, gjorde statsminister Olaf Scholz og hans sosialdemokratiske parti SPD det katastrofalt dårlig.
(©NTB)
