Foto: Leo Fung
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Regjeringens lavlønnsutvalg har lagt frem sin utredning. Utvalget konkluderer blant annet med at den norske modellen og fagforeninger har en stor betydning for å redusere ulikhet og inntektsforskjeller i Norge, ifølge en pressemelding fra LO.
– Dette er en grundig utredning som bekrefter at den norske frontfagsmodellen og norsk fagbevegelse bidrar til små lønnsforskjeller, stor omstillingsevne, høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Utvalget peker på at lavlønn er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, hos de med kort utdanning, blant innvandrere, kvinner og uorganiserte.
– Press på organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, innvandringsstrømmer og fremvekst av nye tilsetningsformer og arbeidsformer på tvers av land har utfordret nedre del av lønnsfordelingen.
Styrking av det organiserte arbeidslivet
Utvalget mener at både partene i arbeidslivet og myndighetene bør arbeide for høy organisering og tariffavtaledekning blant lavlønnsgrupper.
Næringer som servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel har høyere andel lavtlønte.
– Å støtte opp om fagforeninger og styrke det organiserte arbeidslivet er det beste verktøyet for å få ned ulikhet og inntektsforskjeller. Kort oppsummert: For å motvirke lavlønn er det viktig å øke organiseringen, sier Peggy Hessen Følsvik.
Lavere organisasjonsgrad
Statistikk fra Fafo viser at kun 32 prosent av arbeidsinnvandrerne i Norge er medlem i en fagforening. I 2021 var bare 15 prosent av arbeidsinnvandrerne innen bygg og anlegg organisert. I overnattings- og serveringsbransjen var det tilsvarende tallet 16 prosent.
Særlig arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er i liten grad organisert.
– Dette skyldes først og fremst at denne gruppen har kortere botid i Norge, forklarer Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Men det kan også ha med erfaringer med fagforeninger å gjøre, påpeker hun.
– De kommer fra land med lavere organisasjonsgrad og hvor fagbevegelsen har et annet rykte enn her. En arbeidsinnvandrer fra Sverige kommer fra en helt annen tradisjon, sier Nergaard.
– Krevende å organisere
Fafo viser blant annet til at det særlig er i bransjer med mange nyankomne innvandrere at myndighetene har måttet ta grep som å allmenngjøre tariffavtaler og dermed sikre alle arbeidstakere en minstelønn.
– Det er ingen quick fix. Det er et krevende arbeid å organisere opp de bedriftene der det er få organiserte og der det ikke finnes tillitsvalgte, sier Fafo-forskeren.
