Foto: Claudio Castello
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Opptil 489 kvinner med innvandrerbakgrunn avsluttet tiden sin i Jobbsjansen i 2023. Av disse gikk 76 prosent over til jobb eller videre utdanning.
– Fortsatt er det altfor mange innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet, men Jobbsjansen fungerer for å få flere innvandrerkvinner i arbeid. Derfor valgte regjeringen å styrke ordningen med 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna til regjeringen.no.
Jobbsjansens målgruppe er hjemmeværende innvandrerkvinner som har svak tilknyting til arbeidslivet og som heller ikke deltar i ordinær utdanning.
– Vi forventer at folk som kommer til Norge raskt kommer i jobb, og kan forsørge seg selv. For å få til det, må vi både stille krav og stille opp. Gjennom tilpasset oppfølging bidrar Jobbsjansen til at flere hjemmeværende innvandrerkvinner får kvalifiseringen de trenger for å komme inn i arbeid eller utdanning. Dette er enormt viktig, både for at vi skal få flere hender i jobb, men òg for at kvinnene kan bli godt integrerte og selvstendige, sier arbeids- og inkluderingsministeren.
– Styrker innvandrerkvinners muligheter
Lokalpolitiker og samfunnsdebattant Laial Janet Ayoub er glad over å høre at Jobbsjansen får flere kroner.
– Å komme raskt ut i arbeid styrker språket, selvstendigheten og økonomien. Vi vet at dette er avgjørende for integreringen, men også for kvinners helse. Det å være i arbeid gjør at man blir tryggere på seg selv, er likestilt i hjemmet, hindrer ensomhet og isolering og det gjør at man kan bygge seg en CV som gagner en fremover, sier hun til Utrop.
Spesielt for en gruppe som innvandrerkvinner, som allerede fra før av sliter på jobbmarkedet er tiltaket viktig.
– Å komme inn i arbeidslivet har blitt tøffere og vanskeligere, og man trenger masse erfaring og kontakter for å lykkes. Det å ha en utfyllende CV å vise til, er kjempe viktig for veien deres videre.
Flerkulturell tilrettelegging
Satsinger som Jobbsjansen viser ifølge Ayoub at det er viktig med tiltak som er spesielt tilrettelagt.
– Flerkulturell doula (fødselshjelp) i regi av Norske Kvinners sanitetsforening er et annet eksempel. Her har de kvinner med minoritetsbakgrunn født i Norge, og som blir kurset gjennom et modulbasert kurs utviklet og holdt av jordmødre. De har både kunnskap gjennom egenerfaring og gjennom en generell innføring i det norske helsevesenet. Den flerkulturelle doulaen blir koblet med en gravid kvinne i svangerskapet som deler samme språk og kulturelle bakgrunn som henne selv. Fødselshjelpen fungerer som «cultural mediators» som støtter og følger den gravide kvinnen og hennes familie gjennom perioden før, under og etter fødsel.
Jobbhjelp som helsehjelp er og blir viktig for innvandrerkvinner, ifølge henne.
– Tilbudet styrker og tilrettelegger for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom flerkulturell fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner i en ekstremt sårbar livssituasjon. Eksempler kan være kvinner som har flyttet til Norge for kort tid siden, som ikke snakker norsk eller engelsk, som er utsatt for seksuell vold, som har lite nettverk eller lever under fattigdomsgrensen.
