Foto: Unsplash
- Skogfinsk låve fredes - 29.06.2024
- Norge skal ta imot pasienter fra Gaza - 29.06.2024
- Nybrottsarbeid om minoritetsstress - 27.06.2024
Flere skeive og personer med innvandrerbakgrunn opplever minoritetsstress, viser en rapport fra SINTEF AS på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.
Formålet med rapporten er å øke kvalitativ kunnskap om hva som kjennetegner minoritetsstress, hvorfor og på hvilken måte minoriteter i Norge føler på dette og hva som er konsekvensene. Rapporten beskriver også strategier enkeltindivider tar i bruk for å håndtere minoritetsstress.
Opplever diskriminering flere steder
Rapportens hovedfunn er blant andre:
- Folk som ble intervjuet sier de opplever minoritetsstress i nesten alle aspekter av dagliglivet: hjemme, blant venner, på jobb, i møte med barnas skoler, på asylmottak, på arbeidsplassen, i kontakt med helsevesenet og i møte med allmennheten. Til tross for dette rapporterte mange av deltakerne at de var stolte over sine individuelle identiteter.
- Internasjonal forskning viser at negative effekter av minoritetsstress ikke kun er begrenset til individet, men kan også gjelde på samfunnsnivå. Eksempler inkluderer økt bruk av helsetjenester, økt arbeidsfravær og redusert engasjement i samfunnet.
- Minoritetsstress kan hindre minoriteter i å delta fullt ut og på en meningsfull måte i det norske samfunnet, og dermed hindrer samfunnet i å dra nytte av det minoriteter har å tilby.
- Rapporten viser til eksempler på at minoriteter opplever minoritetsstress i møter med flere offentlige tjenester. Det kan ha en rekke negative konsekvenser, som for eksempel at minoriteter aktivt velger å ikke oppsøke offentlige tjenester i frykt for diskriminering.
Vil ha økt bevissthet
Flere deltagere i studien fremhever at majoritetsbefolkningen ofte ikke forstår eller anerkjenner de spesifikke utfordringene som minoriteter opplever.
– Derfor er det viktig at vi jobber for å øke bevisstheten i storsamfunnet om minoritetsstress og dets konsekvenser. Rapporten understreker at ansvaret for å forebygge minoritetsstress ikke bør ligge på individet alene, men bør være et felles samfunnsansvar, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir, i en pressemelding.
Flere av deltagerne i studien opplever minoritetsstress i møter med offentlige tjenester.
– Alle har krav på likeverdige offentlige tjenester. Vi kommer derfor til å jobbe aktivt med å dele rapporten og bevisstgjøre myndigheter og aktører som yter tjenester til befolkningen, sier Bjørshol.
– Historisk forskning
Generalsekretær i Skeiv Verden, Hanne Farideh Lyseth, sier til Utrop at rapporten er veldig gjenkjennbar i forhold til jobben organisasjonen gjør.
– Rapporten oppsummerer våre levde liv, siden det er veldig mange i vår målgruppe som opplever minoritetsstress. Her blir våre erfaringer bekreftet.
Lyseth viser til at rapporten har en oppbygning, hvor man først viser til mye forskning på temaet, før neste del, som fokuserer på intervjuer.
– Som jeg vet om er dette første gang norske forskere jobber med minoritetsstress som tema. I Sverige og andre steder har man gjort en del forskning, så jeg tenker det er nyttig å se hva man har kommet frem til. Andre del, som har fotointervjuene, er metodisk veldig interessant.
Sier kompetanseheving må til
– Her dere i Skeiv Verden tatt dette opp i møter med myndigheter og offentlige tjenester, om hvordan minoritetsstress oppleves?
– Rapporten avdekker det vi allerede vet, at det er behov for mer kompetanseheving blant alle som tar imot mennesker. Et av intervjuene viser til en person med annen kjønnsuttrykk, som skal ta imot medisiner på apotek, og hvor ubehagelig møtet med personalet kan være. Hvordan utformingen på apoteket gjør at andre som et tilstede får med seg hele samtalen.
For å unngå de stigmatiserende samtalene, eller andre opplevelse som gir minoritetsstress, velger mange bort ting som legehjelp. Lyseth ser dette som dramatisk.
– Folk kan i verste fall unnlate å oppsøke ikke bare apotek, men også fastlege, eller NAV, eller andre offentlige tjenester hvor de skal få hjelp. Så er det også verre, jo flere minoritetsidentiteter man har, og vil øke stresset.
Skaper psykisk uhelse
Når minoritetsstresset rammer en liten gruppe, og det er lite bevissthet blant majoriteten om tiltak og virkemidler, så kan det ofte bli vanskelig å få gjort noe med problemet.
– Skeiv Verden og andre liknende aktører ser at mange i målgruppe opplever dette. Så vil folk med ulike minoritetsindentiteter forsøke overfor majoriteten å normalisere at dette skjer, fordi man opplever det nesten hele tiden. I tillegg er det også viktig å snakke om de mange andre utfordringer knyttet rundt minoritetsstresset.
Ofte skaper minoritetsstress psykisk uhelse hos de utsatte.
– Hvis man er akkurat ankommet til Norge, og er i en relasjon hvor man opplever negativ sosial kontroll og vold, så blir stresset normalisert fordi man er i en sårbar situasjon, hvor man f. eks. er redd for å bli kastet ut av landet fordi forholdet tar slutt.
Stressreduksjon som fremste tiltak
– Hva slags strategier har Skeiv Verden, slik at folk kan leve liv med så lite minoritetsstress som mulig? Og hva kan folk selv gjøre?
– Jeg vet ikke om det er så veldig mye som de mest sårbare målgruppene kan gjøre. Jeg tror ikke det er hos minoritetsbefolkningen det ligger først og fremst. Igjen, her handler det om kompetanseheving blant folk som møter minoriteter, noe som vil føre til en bedring for gruppene som rammes.
Så har man også tiltak som minoritetsstolthet og minoritetsglede.
– Men for å komme dit krever det at man har en stolthet i seg selv, og at man heller ikke har en traumatisk bagasje, noe som er dessverre tilfelle hos mange av våre medlemmer. Folk kommer fra land og samfunn hvor de er blitt forfulgt, voldsutsatt og trakassert for å være den de er. Kun det å ha tiltro til et offentlig system, og til at man skal få hjelp, er en bøyg i seg selv.
Får verdi som nybrottsstudium
Lyseth tror studiet kan få ekstra verdi i kraft av å være det første som gjøres på emnet.
– Jeg er takknemlig og glad for at Bufdir har bestilt rapporten, og ser det som noe som kan være av interesse for folk i ulike departementer. Jeg håper rapporten får oppmerksomheten den fortjendr, og når man først har fått den ut, så kan man finne ut av tiltak, og ikke minst hva slags forskning som vil trenges etterhvert.
– Hvor mye bevissthet internt i minoritetsmiljøer kan rapporten skape?
– Vi som gruppe må også være flinke til å støtte hverandre. Tilby trygge møteplasser intent, slik at folk får trygghet til å leve ut liv med alle sine minoritetsidentiteter. Vi har alt fra skeive funkiser, skeive med minoritetsbakgrunn, PKI, aktører som føler minoritetsstress på helt ulike nivåer. Vi må samle oss og støtte hverandre.
FAKTA
Om minoritetsstress
Begrepet minoritetsstress viser til det økte stressnivået som minoriteter kan oppleve fordi en i visse situasjoner og/eller relasjoner utsettes for stigmatisering.
Stresset oppstår som en konsekvens av majoritetens negative holdninger, stereotypier og/eller forutinntatte oppfatninger om minoriteter, som igjen kan føre til diskriminering og urettferdig behandling.
Minoritetsstress er vist å kunne ha en rekke negative konsekvenser for minoriteters mentale og fysiske helse, livskvalitet og relasjoner.
(Kilde: bufdir.no)
