Foto: Norges Bank
- Eigersund komme nominert til pris for bosetting av flyktninger - 04.10.2024
- Kunstaktivist får Raftoprisen - 04.10.2024
- Gir 77,3 millioner kroner til sentrumssynagoge - 03.10.2024
En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse bestilt av Finansdepartementet som skulle undersøke diskriminering i bankers utlånspraksis, skriver Finanswatch.
Raporten fant blant annet ut store renteforskjeller mellom innvandrere og etniske nordmenn, men årsaken kan skyldes både av forskjellige lånekanaler og informasjonsmessige barrierer.
Samfunnsøkonomisk Analyse fant at i årene 2015-2020 var boliglånsrenten til innvandrere 0,4 prosent høyere enn for etniske nordmenn. Etter at de hadde justert for kredittforhold fant de en tydelig ulikhet mellom innvandreres vilkår og etniske nordmenn sine.
Ender opp med å betale høyere rente
Innvandrere fra Asia (ekskl. Midtøsten) betalte også høyere rente enn innvandrere fra Europa. Forskjellen ble riktignok mindre for norskfødte barn av innvandrerforeldre, men var likevel stor nok til å konstatere enn forskjell.
En av de viktigste årsakene til forskjellen var ifølge rapporten at innvandrere sjeldnere brukte digitale lånesøknader (20 prosent) enn etniske nordmenn (50 prosent).
Rapporten fant også at innvandrermenn brukte mer forbrukslån enn menn med norskfødte foreldre, noe som kan være en indikasjon på at innvandrere har dårligere tilgang på boliglån.
Skyldes ikke diskriminering
Rapporten viser forskjeller både mellom innvandrere fra ulike deler av verden, og mellom innvandrere og resten av befolkningen.
– Når Samfunnsøkonomisk analyse kontrollerer for ulik bruk av formidlingskanal (digital eller kontor/manuell) og låntakerforskjeller, så finner de ikke lenger noen signifikant forskjell i lånebetingelser. Rapporten slår fast at forskjellen i lånebetingelser ikke skyldes etnisk diskriminering i bankenes utlånspraksis, skriver Finansdepartementet.
Flere tiltak
For å minske forskjellene i lånevilkår mellom innvandrere og etniske nordmenn foreslår Samfunnsøkonomisk Analyse flere konkrete tiltak. blant annet:
– Opprette et informasjonsorgan som kan hjelpe innvandrere med språkutfordringer, dokumentasjon og digitale ferdigheter.
– Kreve høyere kunnskapsgrunnlag hos bankene slik at de bedre kan dokumentere forsvarligheten av å gi lån til låntakere med innvandrerbakgrunn.
– Justere utlånsforskriften, siden egenkapitalkravet treffer innvandrere spesielt hardt fordi de ofte ikke har hatt tid til å opparbeide seg egenkapital i Norge.
Foreslått flerspråklig kundeservice
Linda Noor i tenketanken Minotenk sier hun kjenner flere med innvandrerbakgrunn som sliter med utfordringer knyttet til lån.
– I Minotenk er vi særlig bekymret for at personer med innvandrerbakgrunn ikke har likeverdig tilgang til digitale tjenester og flater, ofte grunnet språk og lite erfaring med ulike apper og nettsider, sier hun til Utrop.
Hun er også positiv til tiltakene:
– Vi har blant annet foreslått til banker å tilby veiledning og kundeservice på ulike språk. Bankene er en av flere portvoktere til god integrering og sosioøkonomisk mobilitet.
Også i bankenes interesse
Anvendelsen av kunstig intelligens er noe som kan misbrukes, ifølge henne.
– At banker og andre institusjoner også i større grad tar i bruk kunstig intelligens er noe vi må være på vakt ovenfor hva gjelder diskriminering.
Noor mener tiltakene vil betyr at bankene også vil se folk med innvandrerbakgrunn som fullverdige kunder.
– Å ha et godt samarbeid og kundeforhold med sin bank er vesentlig for folks økonomi, men like viktig er det å ha oversikt over muligheter og hva som lønner seg – bankene er først og fremst opptatt av å tjene mest mulig og risikere minst mulig tap, ifølge henne.
Omtalt tidligere
Forskning har tidligere omtalt utfordringer knyttet til innvandrere og lån. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 viste at rundt 60 prosent av alle innvandrerhusholdninger eide sin egen bolig, og at mange hadde høy gjeldsbyrde.
Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka og Iran hadde høyest gjeldsnivå. Folk fra land som Bosnia-Hercegovina, Serbia, Chile og Vietnam hadde en gjeld i forhold til husholdningsinntekt som var mer lik resten av befolkningen.
– For mange kan gjeldsbyrden da bli så høy at de umulig vil klare å betale renter og avdrag på lånene sine. Vi kan få den samme umulige situasjonen for låntakerne som vi så i forbindelse med subprime-lånene som ble gitt til lavinntektsgrupper i USA, uttalte daværende senioranalytiker ved Oxford Research, Dag Ellingsen, til forskning.no i 2011.
FAKTA
Innvandrere kan få lån i Norge så lenge de har dokumenterte inntekter og har et norsk fødselsnummer.
Når man først ankommer Norge får man noe som kalles et D-nummer, og mange lurer på om de kan få lån ettersom de er registrert i Norge som enten arbeidstaker eller flyktning.
(Kilde: sokelan.no)
