Foto: Unsplash
- EU vil holde pengeoverføringer til Ungarn tilbake etter asylnekt - 19.09.2024
- Norge trenger flere krematorier, ifølge ny rapport - 19.09.2024
- Nederland ber om fritak fra EUs asylregelverk - 19.09.2024
Ukrainere står fortsatt for de aller fleste asylsøknadene i Norge. Men de siste årene har også antallet asylsøkere fra andre land tatt seg opp.
Mens Norge mottok mellom 1300 og 1700 asylsøknader i 2020 og 2021, var tallet oppe i 4919 i 2022 og 5380 i fjor. Det viser statistikk NTB har fått fra UDI.
Så langt i år har det kommet inn 2231 asylsøknader. Dette inkluderer også ukrainere som søker om ordinær asyl, som sto for 365 av søknadene. For 2022 og 2023 var tilsvarende tall henholdsvis 829 og 1122.
Få søknader under korona
Fafo-forsker Guri Tyldum sier til NTB at mye av oppgangen kan forklares med at det kom svært få asylsøkere til Norge under koronapandemien, som startet i 2020.
– I tillegg skal det sies at Norge har et ganske lavt antall asylsøkere sammenlignet med resten av Europa, sier hun.
Man må likevel tilbake til flyktningkrisen i 2015 for å finne like høye tall på antallet søknader i Norge.
Da var tallene til gjengjeld mye større og oppe i 31.500 asylsøknader på ett år. Også i flere av årene før 2015 kom det over 10.000 asylsøknader.
Flere får opphold
Ser man på selve vedtakene, må man tilbake til 2017 for å finne like mange behandlede asylsøknader som i fjor.
I fjor fikk 3768 personer behandlet asylsøknadene sine i Norge, ifølge UDIs statistikk.
1578 av dem fikk avslag og 2190 av dem fikk innvilget opphold.
Antallet som fikk opphold er omtrent dobbelt så mange som i de tre foregående årene.
– Ser man bort fra Ukraina, kommer de fleste fra land som Syria, Eritrea, Afghanistan og Eritrea, forteller Tyldum.
Stort press fra Ukraina
Norske utlendingsmyndigheter har de siste årene hatt en svær oppgave med å håndtere store tilstrømminger av flyktninger fra krigen i Ukraina.
I 2023 og 2022 søkte til sammen 72.000 Ukrainere beskyttelse i Norge. Tallet er altså svært høyt sammenlignet med de ordinære asylsøknadene.
– Svært høye ankomster over lang tid setter kapasiteten i utlendingsforvaltningen under press. Utlendingsforvaltningen og store deler av det norske samfunnet har snudd seg rundt og tilpasset systemene for å håndtere de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en epost til NTB.
Økt behandlingstid
I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å få ned behandlingstiden på asylsøknader. Men i stedet har den økt, og da spesielt for enslige mindreårige asylsøkere.
– For denne gruppen økte saksbehandlingstiden fra 112 dager i 2022, til 315 dager i 2023, skriver UDI i årsrapporten for i fjor.
Så langt i år, har behandlingstiden på ordinære asylsøknader i snitt vært på 241 dager, ifølge tall fra UDI.
Det er nesten 100 dager mer enn i 2021 og 2022.
– Jobber målrettet
I fjor var behandlingstiden på 200 dager i snitt.
– UDI jobber målrettet for å redusere ventetidene og gjennomførte dobbelt så mange asylintervjuer i 2023 som i 2022, ved at de blant annet omprioriterer ressurser, oppretter ekstra intervjulokaler, benytter flere digitale løsninger i prosessen og gjør interne organisasjonsendringer, skriver justisdepartementet.
Ukrainske flyktninger har krav på kollektiv beskyttelse, og får i prinsippet asylsøknaden godkjent automatisk.
Forsker Guri Tyldum påpeker at behandlingstiden fortsatt er mye lavere i Norge enn i andre deler av Europa. Det kan også ha bidratt til at Norge relativt sett får færre søknader.
– Mye tyder på at man får færre søknader i Norge hvor man vurderer at det ikke er et beskyttelsesbehov, sier hun.
