Listhaug kobler ungdomskriminalitet til innvandring

Av
Claudio Castello
-
Frp-leder Sylvi Listhaug ser det som viktig at man begynner å snakke om innvandring som sammenheng til kriminalitet.
Foto: Claudio Castello
Frp-lederen ber om se til Sverige, som har gått fra lukkethet til åpenhet om hvem som står bak vold og kriminalitet.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

– Når det er ungdom med innvandrerbakgrunn som står for en stor del av ungdomskriminaliteten her i landet, da bør vi få det dokumentert slik som tidligere, og få gjort noe med det. Kun da kan vi sette inn treffsikre tiltak for stagge den voldsomme veksten i ungdoms- og gjengkriminaliteten. Politiet kan ikke hemmeligholde slikt, sier Frp-lederen.

Sammen med innvandringspolitisk talsperson i Frp, Erlend Wiborg, har hun skrevet en kronikk i VG

– Vold i nære relasjoner og æreskultur

Møtet med politiet var kommet i stand etter en sommer med flere tilfeller av ran og knivstikking, blant annet angrepet mot to menn på Tjuvholmen.

På møtet presenterte politimester Ida Melbo Øystese en mørk statistikk:

– I fjor ble det registrert det høyeste antallet straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år siden 2009. Mer enn en tredjedel av disse forholdene ble begått av barn under 15 år, sa hun, ifølge VG.

Hanne Finanger, seksjonsleder for den kriminalitetsforebyggende seksjonen i Enhet Øst i Oslo, sa dette om hvem de ungdomskriminelle er:

– Ungdom i vårt område er ofre for flere risikofaktorer: trangboddhet, arbeidsløshet, kriminelle nettverk som rekrutterer unge, vold i nære relasjoner og en æreskultur, skriver VG.

Vil at Norge lærer av svenskene

I Sverige har ordlyden rundt innvandring og kriminalitet endret seg kraftig, blant annet etter fjorårets voldsbølge.

– I Sverige har man gått fra å kalle folk som stiller spørsmålstegn ved innvandring og kriminalitetens årsaker for rasister, til i dag å ha fått en ærlig debatt, hvor man er åpen på tall og statistikk som forteller om årsakene til den økte ungdomskriminaliteten.

Hun sier Norge bør lære av det.

– I Norge har utviklingen gått motsatt vei, hvor vi har gått fra åpenhet til hemmelighold: Politiet hadde tall som viste bakgrunnen til dem som begikk ungdomskriminalitet, men det har de nå bestemt seg for å skjule ved ikke lenger å offentliggjøre slik statistikk.

Klar forståelse om hvem som er kriminelle

Samfunnsdebattant. LIM-leder og eks-lokalpolitiker Sarah Gaulin sier det er avgjørende å være ærlig i debatten om kriminalitet og landbakgrunn, enten det gjelder ungdommene selv eller deres foreldre.

– For å kunne iverksette effektive tiltak og forebygging, må vi ha en klar forståelse av hvem som begår kriminalitet. Selv om de aller fleste med innvandrerbakgrunn ikke er involvert i kriminelle handlinger,

– For effektive tiltak og forebygging, må vi ha en klar forståelse av hvem som begår kriminalitet, sier Sarah Gaulin, leder i LIM.
Foto : Privat

er det viktig å anerkjenne at enkelte grupper kan være overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Denne overrepresentasjonen krever en åpen og faktabasert diskusjon om årsakene bak fenomenet.

– Viktig å snakke før debatten polariseres

– Hvordan kan man få til gode løsninger?

– For eksempel mener jeg personlig at det er viktig å kjenne til om iranere er overrepresentert i ufordelaktig statistikk, eller om dette er en misoppfatning. En slik tilnærming kan bidra til mer målrettede tiltak og en mer nyansert forståelse av utfordringene.

Videre viser hun til at i Sverige og andre europeiske land ser man at både gjengmedlemmer og gjengledere har ofte annen landbakgrunn enn det landet de bor i.

– Her hjemme i Norge må vi ta være ærlig å ta den debatten før dette blir for polarisert.

– Statistikk om landbakgrunn er offentlig

– Fokuset nå bør være på konkrete løsninger i stedet for å skape unødvendig støy med nye metadebatter.
Agenda-rådgiver Sylo Taraku vil ha konkrete løsninger fremfor unødig støy om kriminelles landbakgrunn.
Videre viser ham til at at politiet avviser Listhaugs påstander om at de skulle «skjule» statistikken om landbakgrunn.
– I Saltorapporten kommer jo innvandrernes overrepresentasjon tydelig frem.

Handler om integreringsutfordringer

Listhaug har rett i at det har vært mye berøringsangst i Sverige når det gjelder debatten om kriminalitet og innvandring, mener han.
– Samtidig er det misvisende å trekke direkte paralleller med Norge slik hun gjør. I Norge er vi flinke til å ta opp problematikken åpent på tvers av det politiske spekteret, og ingen forsøker å skjule det faktum at flertallet av ungdomskriminelle har minoritetsbakgrunn.
For Taraku er det viktig å understreke at overrepresentasjonen i kriminalstatistikkene ikke utelukkende kan forklares med innvandrerbakgrunn.
– Først og fremst er resultat av sosioøkonomiske forhold, men også integreringsutfordringer. På samme måte som de fleste fattige er lovlydige, er også de fleste med innvandrerbakgrunn lovlydige borgere.

Advokat: – Feil tilnærming

Advokat Cecilia Dinardi er forsvarer for 16-åringen som nylig ble siktet for 12 ran og medvirkning til ran i Oslo.

Advokat Cecilia Dinardi mener utspillet til Listhaug er stigmatiserende.
Foto : facebook.com

Hun reagerer sterkt på utspillene til Listhaug.

– Det er en farlig, men først og fremst feilslått og nytteløs tilnærming, når det blir forsøkt å få dette til å handle om et såkalt «innvandrerproblem», skriver hun til VG.

Listhaug skjærer alle innvandrere over én kam, ifølge henne.

– Ungdomskriminalitet er et komplekst problem med mange årsaker. Dette fører til en svært uheldig generalisering og stigmatisering basert på handlinger til noen få individer, sier Dinardi til VG.

– Langt mer kompleks spørsmål enn det Frp fremstiller

Justispolitisk- og innvandringspolitisk talsperson i Rødt, Tobias Drevland Lund, er ikke overrasket over utspillet.

Rødt-politiker Tobias Drevland Lund sier Frp kommer med altor enkle løsninger om ungdomskriminaliteten.
Foto : Didrik Sten Ingebrigtsen
– Listhaug prøver å meisle debatten om ungdoms- og gjengkriminalitet over på innvandring istedenfor og det er ikke overaskende. Innvandringsdebatten i Norge har på tross av et stort mottak av ukrainske flyktninger, ikke vært en like stor debatt i samfunnet de seneste årene.
Han viser til en artikkel av Hjort og Næss fra Aftenposten fra 2023, som skirver at innvandring generelt ikke gir mer kriminalitet.
– Selv om det enkleste for høyrepopulistiske partier som FrP er å peke på økt innvandring som grunnen til økt kriminalitet, er det mye mer komplekst enn som så.

Kriminalitet har sammenheng med fattigdom

Lund sier vi må stille oss spørsmålet som samfunn, om hvorfor barn og ungdom som vokser opp i Norge har blitt et såpass lett bytte for kriminelle gjenger.

– Jeg er bekymret for alle ungdommer som blir dratt inn i kriminalitet, om de så heter Hans eller Hassan, og det er påfallende å se hvordan økt kriminalitet først og fremst henger sammen med økt fattigdommen. Derfor må fattigdommen bekjempes skal vi få gjort noe med roten til at vi opplever mer utrygghet og kriminalitet.
Veien å gå er å bekjempe fattigdommen, mener han.
– Rødt vil bekjempe forskjells-Norge, sikre en mer praktisk skolehverdag hvor ingen faller utenfor, arbeid til alle og en sosial boligpolitikk som gjør at vanlige folk som bor i Norge skal få muligheten til å enten kjøpe eller leie et godt sted å bo. Skal vi bekjempe kriminaliteten, må vi gjøre noe med forskjellene som gjør det vanskeligere å bo og leve gode liv. I tillegg må vi ha mer tilstedeværende nærpoliti, flere plasser i ungdomsenhetene, sosialarbeidere og miljøterapeuter på skolen, fritidsklubber, idrett som er tilgjengelig for alle med mer. Det er ingen enkle løsninger her selv om FrP later som det.

Skapte temperatur under debattpanel

Under en debattpanel med partilederne i Arendalsuka fastholdt Listhaug sine standpunkter. Hun sa at det er problemer med å integrere en del av innvandrerne, og nevnte konkret dem som kommer fra land i Midtøsten.

– Hver gang vi har slike debatter, er det boller, brus og fritidsklubber som skal løse det. Det er hundretusenvis her i Norge som har vokst opp i trange kår som aldri har blitt kriminelle.

SV-leder Kirsti Bergstø og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen reagerte kontant med å rope ut «pisspreik», og «nei, nei, nei!»

– Så peker du bare på brun hudfarge for å skape syndebukker. Sånn kan vi ikke ha det, sa hun.

 

 

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER