– Utlånere ser på innvandrere som risikogruppe

En av fire innvandrere finner det utfordrende å søke boliglån, og en av tre opplever det som vanskelig å komme i kontakt med banken, viser en ny nasjonal kartlegging gjort av Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

Av de 179 respondentene som ble intervjuet, opplevde 36 prosent det som vanskelig å komme i kontakt med banken, mens 25 prosent fant det utfordrende å søke boliglån, viser kartleggingen.

KIA Norge, Osskvinner og Finansforbundet har utarbeidet kartleggingen med støtte fra Finansmarkedsfondet, og de foreløpige resultatene ble presentert under Arendalsuka.

Intervjuobjekt: – Følte meg umyndiggjort

Utrop traff Karen Contreras-Lisperguer, regionleder i KIA Norge og styreleder i Osskvinner under Arendalsuka, hvor hun fortalte om arbeidet med å kartlegge hvordan innvandreres forskjellsbehandles av finansinstitusjoner.

– Jeg har vært i Midt-Norge og intervjuet innvandrere i Trondheim, Ålesund, Kristiansund og Molde. Samtlige hadde liknende erfaringer, og mange opplever enten grunnet språk eller digitalisering, at dette er en barriere. Så har man også innvandrere som har disse ferdighetene i orden, men som også opplever bankene som lite tilgjengelige, sier Lisperguer til Utrop.

En av intervjuobjektene, en kvinne i 30-årene, som er oppvokst i Norge med boliviansk bakgrunn, sa hun følte seg umyndiggjort.

– Kvinnen følte at bankfunksjonæren snakket til og behandlet henne nærmest som et barn under et bankbesøk med samboeren sin. At hun nesten ikke kunne ta egne valg om privatøkonomi.

– Slike historier går igjen i undersøkelsen. Folk følte også som om bankene ikke var interesserte i å ha dem som kunder.

Vanskelig rentesituasjon

I et Norge som har økonomisk tilbakegang, og hvor mange sliter, er innvandrere med en inntekt spesielt utsatte, sier hun videre.

– I tillegg viste vår kartlegging at innvandrere slet mer med å få gunstigere rente på bolig- og forbrukslån.

– Hva er hovedgrunnen?

– Her er det to grunner. En er at folk mangler egenkapital, eller at man ble ansett som en “høyrisikogruppe”, på lik linje med majoritetsnordmenn i vanskelig økonomisk situasjon og antatt lav tilbakebetalingsevne.

Nedgangstider og utenforskap

Lisperguer er bekymret over et økende utenforskap i nedgangstider.

– Vi har lav lønnsvekst, høy prisvekst en likviditetskrise her i landet, og opptil 161,6  milliarder som blitt tatt opp i forbrukslån i første kvartal. Kartlegginger gjort av Nordea i 2022 kunne vise at 23 prosent av innbyggerne i Norge tar opp kreditt for å kjøpe mat og andre forbruksvarer.

Selv om det også er innvandrere som har gode jobber, og ikke sliter så mye økonomisk, så er man nødt til å se på helhetsbildet.

– Når du har en stor andel innvandrere som, under disse nedgangstidene, ikke får søke om lån på lik linje med majoriteten, så har vi et problem.

Flerspråklig rådgving

For å bøte på situasjonen har KIA blant annet foreslått kunderådgivning på ulike språk, og mer satsing på digitale ferdigheter, samtidig som man har alternativer

– Her kan vi som firvillig organisasjon være en brobygger. Vi kan ha en slags “mangfoldsdag” for bankene, og i tillegg ha mer fokus på at ikke alt skal være digitalt.

– Hvordan skal man få dette til, ettersom utviklingen går i retning av at alt blir mer digitalt?

– Vi må gi en mulighet til de som ikke har digitalkunnskaper, men selvfølgelig må vi også ha opplæring. KIA er en nasjonal organisasjon, med sju kontorer over hele landet, så vi har kompetanse til å øke folks kunnskap, og til å holde kurs. Vi kan lære gruppen med svakest dataferdigheter hvordan de kan anvende nettbank og skattekort, og hvordan man kan søke lån. Vi har mulighetene, men vil trenge finansiering.