Foto: StockPack
– Å være flyktning kan gi en svært krevende og kompleks livssituasjon for barn. Både situasjonen i hjemlandet, flukten og integreringen kan gi store belastninger. Men når barna holdt på med musikk, kunne de tenke litt bedre, eller bli «vanlige» igjen, sier Kaja Elise Enge til Utrop.
Enge er utdannet musikkterapeut og har jobbet med barn med fluktbakgrunn, først i praksis og deretter gjennom forskning.
Nylig forsvarte hun doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Bergen. Der har hun forsket på hvordan musikkterapi kan bidra til flyktningbarns psykososiale trivsel på skolen.
– Hva er musikkterapi?
– Det handler om sammenhengen mellom musikk og helse og kan forstås og utøves på mange forskjellige måter, sier Enge.
Hvilke metoder som benyttes varierer ut fra målgruppen.
– Med ungdommer er ofte sangskriving, lytting, refleksjon og samspill aktuelt. Med yngre barn er det ofte mer fokus på lekbaserte tilnærminger, sier hun.
Håndterte integreringsfasen bedre med musikk
Barna i studien var 8-12 år og gikk på samme skole. De hadde ulik landbakgrunn, men gikk alle i innføringsklasser, som er egne klasser for barn som ikke kan nok norsk til å følge vanlig undervisning.
– Integreringsfasen kan være en stor utfordring for barn. Mange må begynne livet helt på nytt uten å ha de ressursene de har hatt før. Så blir det selvfølgelig ekstra vanskelig hvis de har psykiske belastninger med seg, sier Enge.
Hun sier at når barn lever i en krevende livssituasjon over lang tid, kan de få problemer med følelser som kan bli veldig sterke og vanskelig å håndtere.
Og da kan musikkterapi bidra til å takle vanskelige følelser og livssituasjoner bedre.
– Musikk har en veldig sterk virkning på følelsene våre på godt og vondt. Og musikkterapi ble positivt mottatt av barna som var i krevende situasjoner, sier Enge.
– Hvordan synes barna det var å være med?
– Barna var veldig opptatt at det var gøy og brukte det ordet mye. Det er spesielt viktig for barn som har det vanskelig å ha emosjonelt givende opplevelser, sier hun.
Måten barna snakket om livet generelt, viste også at flere var sosialt sårbare.
– Noen kunne uttrykke at innvandrere kunne bli lettere mobbet. En snakket om at de norske var mest snille med folk de kjente, og ikke så støttende med innvandrere, sier hun.
Viktig for barna å være en del av et fellesskap gjennom musikk
Derfor var det også viktig for barna å være en del av et fellesskap gjennom musikk.
– For at barn med flyktningbakgrunn skal kunne utvikle kunnskap sammen med andre barn, må de ha tilgang til fellesskap. Og musikkterapi kan bidra til et slikt vennefellesskap, sier hun.
Opplevelse av mestring og å utvikle seg var også viktig for mange av barna.
– Det var krevende for mange å ikke kunne språket godt nok. Barn vil ofte heller ikke skille seg ut. Flyktningbarn er jo barn, som vil være barn som alle andre barn, sier Enge.
Og legger til:
– Det var da viktig at de kunne være sammen, lære seg å lære å spille sammen og kanskje til og med opptre sammen på skolekonserter.
Noen av barna inviterte også med venner som ikke gikk i innføringsklassene og knyttet vennskap med norskfødte barn gjennom musikken.
Men barna ønsket ikke nødvendigvis å holde på med den musikken de hadde med seg fra hjemlandet.
– Kanskje de akkurat nå er opptatt av å lære om det nye samfunnet og tilpasse seg. Og da kan musikk som gjenspeiler den sosiale konteksten de er i nå være relevant, sier Enge.
– Brukte du tolk i studien?
– Nei, jeg valgte ikke å gjøre det, fordi det å ha en annen voksen til som de ikke kjente som kunne begrense hvor mye og hva barna ville si, sier Enge.
– Synes du de klarte å uttrykke følelsene sine?
– Ja, jeg synes egentlig det, selv om det var noen som ikke hadde vært så lenge i Norge og som ikke snakket så mye norsk. Men spesielt en prøvde å vise hvordan han følte på andre måter. Han kunne si «uten musikk føler jeg meg litt sånn her» – og så gikk han som en gammel mann.
For mye ansvar for skolen
Enge har også studert hvordan lærerne på skolen kan tilrettelegge for flyktningbarns psykososiale trivsel på skolen.
Hun sier at lærerne ofte har en krevende oppgave.
– De skal sikre den faglige utviklingen, men også at barna har det bra. At de får venner og trives og ikke opplever ekskludering, sier hun.
Og inntrykket var at lærerne gjorde alt de kunne for at barna skulle ha det bra.
– Det tar jo en stund før de lærer språket. Og lærerne var opptatt av hvordan de kunne sikre at de hadde det bra emosjonelt og sosialt i mellomtiden. De så behovet for å jobbe med det sosiale og med deltakelse.
For eksempel tok lærerne ansvar for at barna var med på fritidsaktiviteter og ble integrert i lokalsamfunnet. Og tok dermed på seg mye.
– Mange familier klarer dette fint. Men for lærerne var at det var viktig å få frem at barna og familien trenger mer støtte til dette, for å sikre at barn ikke opplever utenforskap. Annen forskning viser også at barn med fluktbakgrunn synes det kan være vanskelig å få «norske» venner, og få innpass i «norske» vennefellesskap, sier Enge.
– Synes du det norske systemet har et forbedringspotensial i forhold til flyktningbarn?
– Det er for lite kunnskap og system for at barna skal ha det bra psykososialt. Flyktningbarn har rett til å lære norsk, ellers har de ikke noen spesielle rettigheter utover det alle barn har, sier hun.
Da blir også mye ansvar lagt på skolen, ifølge Enge.
– Derfor er det viktig at skolen kan bidra til å gi barna samme de sosiale og kulturelle mulighetene som andre barn. De trenger å komme inn i en positiv utvikling, være deltakere i samfunnet, og ikke føle seg marginalisert og ekskludert, sier Enge.
– Er musikkterapi mye brukt i skolen?
– Nei, det er altfor lite brukt. Det er veldig synd, for jeg ser at mange kunne hatt utbytte av å ha et musikkterapi-tilbud i skoledagen, som kan hjelpe barn og ungdom der de er i det daglige.
– Lærerne er bindeleddet
Utrop spør Kunnskapsdepartementet om det i praksis er skolens ansvar å tilrettelegge for flyktningbarnas deltakelse i lokalsamfunnet og fritidssektoren.
– Det er kommunen som har ansvaret for tilbudet som gis i skolen og i kommunen for øvrig, og som har ansvaret for at det er et samarbeid mellom velferdstjenestene i kommunen og at tjenestene er koordinerte. Kommunen må selv vurdere hvordan de vil organisere tjenestene sine, opplyser Kunnskapsdepartementet i en e-post.
Departementet skriver videre at lærerne ofte er tillitspersoner, og bindeleddet mellom elevene og det norske samfunnet. Og dermed svært viktige for barn som er nye i Norge.
– Lærere skal være med og trygge elever og gi de innsikt i det norske samfunnet. Det er ikke bare lærerne, men hele skolens ansvar å ivareta nyankomne elever på en god måte. Skolen bør jobbe systematisk med å ivareta nyankomne elever, bør bidra med informasjon om lokalsamfunnet og skolen bør samarbeide med andre aktører, for å bidra til at elevene også kommer over i fritidsaktiviteter.
Departementet sier videre at noen skoler har miljøarbeidere og skolelos, som bidrar i dette arbeidet.
Og viser videre til NIFUs rapport Vilkår for inkluderende opplæring som kom i juni i 2024. Den beskriver blant annet skoler som jobber godt med dette.
– Frivilligheten og idretten er unike arenaer for sosialisering, og for å bli kjent med Norge og norsk kultur. Det er i mange år gitt tilskudd til frivillige organisasjoner for at de skal drive konkret arbeid for å øke innvandreres deltakelse i samfunnslivet.
I tillegg kan organisasjoner søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og 40 utvalgte kommuner om tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Tilskuddsordningene utløser mangfoldige aktiviteter som stimulerer til lokale møteplasser, bedre ferdigheter i norsk, fritidsaktiviteter og andre integreringsfremmende tiltak.
Gjennom ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge, mottar kommuner, frivillige og andre ideelle aktører støtte til bl.a. ferie- og fritidsaktiviteter, åpne møteplasser, utstyrssentraler og sommer- og deltidsjobb for ungdom.
Departementet skriver videre at i inneværende regjeringsperiode er ordningen styrket med 231 millioner kroner. I 2024 utgjør tilskuddsordningen 758 millioner kroner.
Målgruppen her er barn og unge som av ulike grunner står i fare for å havne i utenforskap, opplyser Kunnskapsdepartementet.
– Vi ser på arenaene der barn og unge er, inkludert skole og fritid, i arbeidet med den nye Stortingsmeldingen om sosial utjevning (SUM). Dette vil komme alle elever til gode.
I tillegg er SFO en viktig arena for inkludering, ifølge departementet.
– SFO-tilbudet kan bidra til sosial utjevning ved å gi alle barn tilgang til en felles arena for lek, læring, vennskap og kultur- og fritidsaktiviteter. Regjeringen vil at alle barn skal ha mulighet til å delta i SFO.
Og her viser departementet til at det er innført en ordning der alle elever på første, andre og tredje trinn får et tilbud om tolv timer gratis SFO per uke.
– Det er også innført en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier, slik at foreldrebetalingen per elev maksimalt skal utgjøre seks prosent av inntektene til husholdningen.
