Foto: Utrop
- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
Ministre og politikere har gratulert Utrop i forbindelse med jubiléet:
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap):
Kulturminister Lubna Jaffery (Ap):
Oslo-ordfører Anne Lindboe (Høyre):
Stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (Rødt):
Stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad (SV):
Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp):
Lokalpolitiker Yogarajah Balasingham (Oslo Ap):
Les også: Utrop fikk hederspris under ERAS-festivalen
Helt tilbake i 2001 hadde Vivekananthan, som selv kom sammen med familien som krigsflyktninger fra Sri Lanka på 80-tallet, en drøm om et flerkulturelt mediehus.
Nå har dette vært en realitet i flere år, med både opp og nedturer. For å drive et medium i konkurranse med langt større og pengesterke aktører har ikke vært lett hele tiden.
Likevel er det noe han mener gir Utrop en konkurransefordel, så er det at avisen har spesialisert seg på integreringsfeltet i løpet av alle disse årene:
– Integreringsproblemer finnes absolutt, og det er medienes plikt å sette søkelyset på dem, slik også Utrop jevnlig omtaler alle disse problemområdene gjennom saker som tas opp i dybden og løpende journalistikk.
– Hovedstrømsmediene har feilet å nyansere
Vivekananthan sier videre at de store mediene har feilet i å gi oss et nyansert bilde, både på det som er positivt og det som er problematisk med flerkultur og innvandring.
– Særlig innvandrings- og integreringsdebatten har vært polarisert og tilspisset i mange år.
Med en økt tilgang til nyheter via blant annet sosiale medier, har det vokst frem en større debatt om mistillit til hovedstrøms-medier eller «mainstream mediene», spesielt i Oslo.
For Utrop har løsningen blitt konstruktiv journalistikk.
– Vi er opptatt av konstruktiv journalistikk, som er et svar på den stadig økende tabloidiseringen, sensasjonalismen og negative vinklingen i de største nyhetsmediene i dag, særlig innvandringskritiske nettsider som Document.no og rights.no, sier han.
Journalistikk som brukes av forskere
Utrops artikkeldatabaser som består av rundt 40 000 artikler og 42 000 bilder er en unik samtidsdokumentasjon av det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet.
– Utrops saker brukes i forskning, av statlige myndigheter så vel som underliggende etater som politi og NAV, som grunnlag for politikkutforming blant politiske partier, skoler og bibliotek. Avisen leses både av nøkkelpersoner i innvandrermiljøer og makthavere i
Norge, påpeker han.
Lite overskudd de siste årene
Utrop er registrert i Frivillighetsregisteret, all overskudd reinvesteres derfor til Utrops utvikling eller brukes til frivilligheten. Men overskudd har det ikke vært mye av de siste årene.
– Inkluderingsminister Tonje Brenna hyller Utrop i gratulasjonsvidoen hun sendte oss. Men det er med vemod vi ser den fordi tilskuddet til Utrop over hennes departement har stått på stedet hvil i flere år, sier Vivekananthan.
I en evaluering av tilskuddsordningen som Utrop får midler fra går det frem at det er stor variasjon i aktivitetsnivå blant mottakerne.
– Flere av mottakere av tilskudd under posten “Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet” er klientorienterte organisasjoner som lett kan justere arbeidet i tråd med nivået på tilskuddssatsen. Men dette er ikke tilfellet for Utrop. Vårt arbeid dokumenteres i antallet saker som publiseres i hver utgave. Likevel får Utrop betydelig mindre i støtte enn andre klientorienterte tilskuddsmottakere, sier han.
Vivekananthan mener også at Norsk Kulturråd ikke har forstått Utrops rolle i kulturlivet godt nok.
– Kulturrådet har gradvis redusert støtten til Utrop noe som er uforståelig for oss. I en tid hvor tema knyttet til innvandring og integrering, velger altså Kulturrådet å kutte i støtten, sier han.
Håper på mer støtte
Vivekananthan håper Brenna vil øke tilskuddet til Utrop fra dagens 1,5 millioner til 2,5 for året 2025.
– Vi ønsker å satse mer på undersøkende journalistikk for å øke det redaksjonelle nivået. I 2025 er fokuset å styrke det redaksjonelle produktet enda mer. Et godt produkt er alltid nøkkelen til å nå nye lesere, sier daglig leder i Utrop, Dag Ringdal.
– Når vi først har laget en utgivelsesplan med ukentlig utgivelse, så må vi holde aktivitetsnivået høyt hele tiden, og det koster. Vi gir ut 48 utgaver til sammen, hvorav ti er papirutgaver, sier han.
– Utrops artikler leses av et bredt spekter av personer fra hele Norge, spesielt via nett og sosiale medier. Vi har gjennomsnittlig 100.000 lesere per måned. Bare på Facebook har vi mer enn 35 000 abonnenter. Populære artikler blir lest av 10-15 000 lesere i måneden. Et eksempel er saken om avdøde Ali Farah “Det du ikke fikk vite om Ali Farah (1970–2023) mer enn 50 000 unike lesere, legger Vivekananthan til.
Se også:
