Foto: Claudio Castello
- Velkommen til utdeling av Ossietzkyprisen - 13.11.2024
- Utenlandske leger ikke forberedt på norske dialekter - 13.11.2024
- Sju av ti sosialhjelpskroner til innvandrere - 12.11.2024
Rapporten Hvordan går det med integreringen i Norge? gir et bilde av integreringen i Norge, herunder utviklingstrekk innen områdene utdanning og kvalifisering, arbeid, økonomi og levekår, politisk integrering og sosial integrering.
Tallene er samlet fra registerdata fra SSB og Fafo.
I forordet frempeker IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn både fremskritt, og det som krever videre innsats:
– Hvordan det går med barn av innvandrere, har blitt beskrevet som lakmustesten på integrering. Rapporten viser at det er små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen for øvrig på indikatorer som skoleresultater og deltakelse i arbeid. De har sterkere sosiale nettverk, og det er høy grad av sosial mobilitet i denne gruppen.
– Samtidig peker rapporten på områder der det er behov for mer innsats. Personer med innvandrerbakgrunn opplever oftere økonomiske vansker og dårlige levekår. Innvandrere deltar også i noe mindre grad i organiserte aktiviteter og frivillighet. Norskfødte med innvandrerforeldre føler seg i større grad integrert enn akseptert som den de er, i det norske samfunnet. Barn av innvandrere opplever også mer diskriminering enn de som selv har innvandret.
Seniorrådgiver i IMDi, Anniken Lund, sier man har sett endringer i ulike innvandrergenerasjoner.
Hun viste frem tallene under et møte Utrop var sammen med flere andre organisasjoner i regi av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) på Frivillighethuset
– Norskfødte med innvandrerbakgrunn er en interessant gruppe utifra integreringsperspektiv. Foreldrene deres kom til Norge som voksne, mens de selv er født og oppvokst her, og har helt andre forutsetninger for å klare seg i ulike arenaer.
– Stor og mangfoldig gruppe
Innvandrerbefolkningen er en stor og mangfoldig gruppe, ifølge henne.
– Folk har ulike etnisk og religiøs bakgrunn og ulik utdanningsnivå, og i botiden. Forskjellene innad i innvandrergruppene kan også være store, og av og til større enn gjennomsnittsforskjellene mellom innvandrere og befolkningen ellers. Kvinner med fluktbakgrunn kommer oftere dårligere ut på integreringsindikatorene.
– Tallene viser også at norskfødte er den gruppen i innvandrerbefolkningen som har økt mest de siste tiårene, fra to til 21 prosent, la hun til.
Lavere utdanningsdeltakelse
Som gruppe går innvandrere mindre i barnehage, har færre grunnskolepoeng, mens 67 prosent fullfører videregående opplæring, mot 85 prosent i befolkningen ellers.
Lavest sysselsetning er det i gruppen som har botid under fire år i Norge.
– Innvandrere har også lavere deltakelse i høyere utdanning, og flere unge innvandrere står utenfor jobbmarkedet.
Når tallene for jobbdeltakelse kommer opp viser de at innvandrere har lavere tilknytning til arbeidslivet.
– Vi ser at flere jobber også i deltidsstillinger. Innvandrere er i tillegg overrepresentert på trangboddhhet, og fire av ti innvandrerbarn bor ofte i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Over halvparten opplevd diskriminering
En av de største statistiske forskjellene er på selvopplevd diskriminering i samfunnet.
– Over 66 prosent av innvandrerne har oppgitt at de opplever dette, mot 40 prosent i befolkningen ellers. Her regner vi med ulike diskrimineringsgrunnlag, som kjønn, legning og utseende. Flesteparten oppgir at det har skjedd i forbindelse med jobbsøknader.
Ifølge rapporten fremgår det videre:
– Norskfødte med innvandrerforeldre opplever i større grad enn innvandrere å bli diskriminert på grunn av etnisk bakgrunn, hudfarge og religion/livssyn. 75 prosent i denne gruppen svarer at de har opplevd diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, 53 prosent på grunn av hudfarge og 32 prosent på grunn av religion/livssyn.
Kan påvirke tillitsnivå
Her kan det óg være en sammenheng når det gjelder tillitsnivå.
– Innvandrere har lavere tillitsgrad, hvor 57 prosent mener folk er til å stole på, mot 69 prosent i befolkningen ellers. Innvandrere har også mindre sosiale nettverk, hvor færre oppgir å ha tre eller flere personer som de kan regne med å få hjelp av hvis de skulle havne i problemer.
Ifølge tallene er det også en nedgang i positive holdninger blant befolkningen ellers til innvandring og integrering.
– Troligvis kan grunnen være at vi er tilbake i en “normaltilstand” etter noen år hvor det har vært mye fokus på ukrainske flyktninger. Vi ser liknende trender i SSBs årlige undersøkelse.
Stemmer mindre
I tillegg til lavere deltakelse i organisasjonsliv, stemmer innvandrere også mindre.
– Vi ser samme tendens, når det gjelder både stortings- og kommunevalg.
– Har dere sammenliknbare tall fra tidligere undersøkelser når det gjelder valgdeltakelse?
– Valgdeltakelsestallene får vi via SSB, som vi regner som sikre. Tallene er ganske like over år. Noe som er interessant og overraskende er at også norskfødte med innvandrerbakgrunn har like lav valgdeltakelse som snitten blant innvandrere. Særlig med tanke på at de er født og oppvekst her, og har et forhold til de norske institusjonene.
Forskjellene minskes
Til tross for indikatorene er den gode nyheten, ifølge henne, at forskjellene mellom innvandrere og befolkningen ellers har blitt minsket i 2023 i forhold til tallene fra 2015.
– Vi ser andelen unge utenfor jobb er mindre nå enn dengang, og flere tar høyere utdanning.
