- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
En rekke islamske kvinneorganisasjoner anklager FN for å fremme kvinnerettigheter og utviklingsprosjekter som ikke reflekterer de faktiske utfordringene i muslimske land.
Ved Universitetet i Oslo har Laila Makboul forsket på hvordan kvinnene jobber, og hva de står for.
– Jeg skrev doktorgrad om kvinnelige predikanter i Saudi-Arabia. Her oppdaget jeg et større nettverk av konservative kvinner med professortitler som var aktive i transnasjonale nettverk, sier Makboul til Kilden.
Jobber som FN
Organisasjonene har medlemmer fra hele verden, og alle er kritiske til feminisme og verdier som de mener kommer fra Europa og Vesten.
– Organisasjonene ønsker å ha en internasjonal stemme. De samarbeider over grenser, arrangerer internasjonale kongresser, og utgir til og med egne såkalte «internasjonale chartere» som alternativer til FNs konvensjoner. Det minner på mange måter om hvordan FN arbeider, sier hun.
Fikk Tyrkia til å trekke seg fra konvensjon
Et eksempel på at organisasjonene har politisk gjennomslagskraft kom i 2021, hvor etter intens lobbyvirksmomhet lyktes de i å få Tyrkia til å trekket seg fra Istanbul-konvensjonen.
Istanbul-konvensjonen er Europarådets konvensjon for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Makboul forteller at de islamske kvinneorganisasjonene er imot denne av to grunner:
– Den ene er at de mener at disse retningslinjene er diktert av Vesten og derfor styrt av begreper og definisjoner av kjønn og vold som baserer seg på en europeisk virkelighet og som de påstår er fremmede for tyrkisk kultur.
– Den andre er at de mener at språket bidrar til å fremstille verdier som har høy anseelse i Tyrkia, som æresbegrepet, svært negativt.
Feminisme som kolonialisme
Feminismekritikk har et historisk bakteppe i muslimske land. Tidligere var nemlig feminisme og aktivisme for kvinnefrigjøring i stor grad drevet av elitekvinner. Selv om mange av disse kjempet mot kolonialisme, sto de ofte for sekulære, altså ikke-religiøse, verdier.
– Noen av kvinnene ser også på feminismen som et eksempel på «intellektuell kolonialisme», og legger i det at tidligere europeiske kolonimakter fortsatt har definisjonsmakt i spørsmål om kjønn og likestilling, sier Makboul.
Et annet problem disse islamske kvinnene har med vestlig feminisme, er at det for dem er en sekulær ideologi som setter mennesket og verdslig selvrealisering i sentrum.
– Har negative konnotasjoner for muslimer
Linda Noor i tenketanken Minotenk ser dette som veldig interessant forskning.
– Vi får et dypere innsyn i en problematikk som vi som har vært aktive på feltet har kjent på lenge, sier hun til Utrop.
Hun er enig i at begreper som “feminisme” har for mange muslimer negative konnotasjoner i et postkolonialt perspektiv.
– For mange er dette noe som Vesten har forsøkt å påtvinge, til og med gjennom krigføring. Ett av argumentene for å rettferdiggjøre invasjonen av Afghanistan i 2001, var at dette var en nødvendig krig for å «frigjøre» afghanske kvinner fra Taliban. Kvinners rettigheter var imidlertid ikke på bordet da USA noen år tidligere støttet de ultrakonservative forløperne til Taliban med både militærtrening, penger og våpen, ut fra sin interesse i å slå tilbake Sovjetunionen. Og man ser jo nå at kvinners forhold i Afghanistan ikke ble bedre i det hele tatt av invasjonen.
Rettferdighet fremfor feminisme
Noors erfaring er at det er mer hensiktsmessig å snakke om rettferdighet, fremfor feminisme.
– Rettferdighet er dypt forankret i den islamske tenkningen og det gir dermed mer resonans.
– Er det formålstjenslig at land trekker seg fra Istanbul-konvensjonen?
– Jeg tenker det ikke hjelper med konvensjoner hvis ikke de faktisk oppleves viktige for de det gjelder, så her tenker jeg FN må bli bedre på å sørge for forankring utenfor Vesten. Jeg mener det er mulig å bruke referanserammer som gjør gapet mellom vestlig og muslimsk forståelse av likestilling mindre, men det krever inngående kjennskap til begge tradisjoner.’
Feminisme som kritikk av kjønnsundertrykkelse
Samtidig finnes det også innad i islam en form for feminisme, viser forskning.
Marianne Bøe, religionsforsker ved Universitetet i Bergen, skrev i 2023 en kronikk i Utrop hvor hun tar opp dette temaet.
– I likhet med andre former for religiøs feminisme, har feminisme i islam oppstått som kritikk av kvinneundertrykkende tolkninger av religion, men også som en motvekt til sekulær feminisme. Dette har preget måten feminisme i islam har utviklet seg på og hva slags saker som har stått på agendaen.
Hun skriver at man må skille mellom to hovedformer for feminisme i islam.
– På den ene siden finnes en form for feminisme i islam som er tekstorientert og akademisk. På den andre siden finnes en mer aktivistisk form for feminisme i islam, som er organisert i kampanjer og rettet mot konkrete kjønnsdiskriminerende lover og praksiser som rettferdiggjøres i islams navn.
– Kvinner skal ikke reddes
For student og samfunnsviter Rania Al-Nahi handler ikke islamsk feminisme om å redde eller frigjøre muslimske kvinner, men om å styrke kvinners rolle i tolkning og utøvelse av religiøs praksis.
– Selve begrepet feminisme defineres som en sosial bevegelse som kjemper for sosial, økonomisk og politisk likestilling. Mange kvinnelige muslimske teologer avviser begrepet feminisme fordi de mener at feminisme har utspring i kolonitiden, skriver hun i et innlegg i Agenda Magasin.
Ofte havner troende muslimske kvinner i Norge, som er opptatt av feminisme og kjønnslikestilling, mellom to stoler.
– I moskeen kan man få stemplet at man selger seg selv til regjeringen og til samfunnet og at man ofrer islam for å få likes på Facebook og et møte med statsministeren. I storsamfunnet får man høre at man er undertrykt og en politisk brikke for at religionen man tilhører skal få fotfeste. Begge disse leirene hindrer aktivt et mangfold av kvinner å heve sin stemme, og komme med sine fortellinger inn i en bred og viktig samfunnsdebatt.
