Foto: Claudio Castello
- Hussein foreslås på topp på Oslo SVs stortingsliste - 04.11.2024
- Abid Raja får livvakt etter hendelse på bibliotek - 04.11.2024
- NAV-tall: 1,9 prosent er helt arbeidsledige i Norge - 01.11.2024
– Svært mye av politikken på innvandring- og justisfeltet er bedre i Danmark. Vi henger etter i Norge, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NTB på telefon fra København.
Denne uken har hun vært på studietur til den danske hovedstaden. Med seg hjem har hun mange tiltak hun også vil innføre her til lands for å få slutt på økende kriminalitet.
– Vi trenger politi som er bevæpnet, institusjoner for de som er under den kriminelle lavalderen. Vi trenger visitasjonssoner, og vi trenger økte straffer.
Et annet tiltak hun lar seg inspirere av, er ny teknologi for å stanse svenske gjengkriminelle som krysser grensen over til nabolandet.
– Her skal de stoppe de svenske kriminelle med ansiktsgjenkjenning. Det er definitivt noe vi bør se på i Norge, sier Listhaug.
Dobbel straff og visitasjonssoner
Torsdag besøkte Frp-lederen blant annet Bjørn Brandenborg, som er Sosialdemokratiets ordfører i rettsutvalget i det danske Folketinget. Han redegjorde for til sammen fire «bandepakker» som er blitt innført i Danmark siden 2009.
Pakkene har inneholdt hardere politikk mot kriminelle gjenger og flere virkemidler for politiet.
– Det folk her sier at kanskje er viktigst, er de såkalte visitasjonssonene. Politiet kan definere soner hvor de gjennomfører visitasjoner, og de som blir tatt for gjengkriminalitet, får dobbel straff, sier Frp-lederen.
Det vil hun ha i Norge også.
– I disse områdene har man fått ryddet opp. De har ikke i samme grad som før bestemte områder hvor det er mer dopsalg og kriminalitet.
Lukkede institusjoner
Onsdag besøkte Frp også en lukket institusjon hvor barn helt ned i 10-årsalderen blir sendt hvis de har havnet på skråplanet. De fleste er imidlertid i alderen 12–17 år, ifølge Frp-lederen.
– Det er definitivt et behov for det i Norge også. På den lukkede institusjonen får de undervisning og oppfølging til å komme seg på rett spor. Og trygge og klare rammer i hverdagen, noe mange av dem har manglet, sier hun.
– For det første får det folk på rett kjøl. I tillegg beskytter det samfunnet mot personer som kan utgjøre en fare for seg selv og andre, sier hun.
Har ikke tid til lange utredninger
Flere norske politikere har vært på studietur til Danmark den siste tiden. Flere partier har også foreslått strengere lut for å stanse gjengkriminalitet.
Senest denne uken varslet regjeringen at de legger 2,4 milliarder kroner på bordet for å styrke politiet i statsbudsjettet for neste år.
– Men det gjenstår å se hvor mange politifolk det blir ut av det. I fjor skrøt regjeringen av at de styrket politiet med om lag 2 milliarder, men resultatet var nedgang i politistillinger i politidistriktene, sier Listhaug.
Hun mener danske politikere har vist en større evne til å kaste seg rundt raskt med nye tiltak, og ikke minst lytte til politiet og deres behov.
Her i Norge går det for tregt, mener hun, og viser til at regjeringen har vedtatt å utrede flere av tiltakene de har i Danmark. Blant annet et eventuelt nytt bo- og rehabiliteringstilbud for barn som begår alvorlig kriminalitet.
– Det skal utredes i flere måneder, og så ut på høring. Da er vi allerede kommet til langt etter valget neste år, uten at det skjer noen verdens ting. Det har vi ikke tid til, sier Listhaug.
(©NTB)
