Foto: Claudio Castello
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
- Norwegian Democrazy - 14.11.2024
«Halima» er ikke kvinnens egentlige navn. Utrop har anonymisert kvinnen, og hennes sønn av hensyn til familiens personvern i en sensitiv sak.
Hun har to sønner som går på skolen, og ektemannen «Hassan», som jobber i transportbransjen. Familien bor i en kommune utenfor Oslo, og har afghansk opprinnelse.
Utrop anonymiserer også skolens navn av samme hensyn.
«Halima» har sendt en klage om skolens håndtering av rasisme, psykisk vold og disiplinærtiltak mot sitt barn.
– Jeg ber om en grundig vurdering av hvordan skolen og involverte ansatte har håndtert situasjonen, da jeg mener at N.N (sønnens navn) har blitt utsatt for urettferdig og urimelig behandling, som har påvirket ham både psykisk og emosjonelt, skriver hun i klagen, som hun har sendt til Utrop.
Utsatt for rasisme
Hennes sønn, som er elev ved skolen, har vært involvert i flere episoder, blant en fysisk konfrontasjon med en annen gutt, og med en jente som gikk i samme klasse.
I den siste konfrontasjonen skal sønnen ha blitt utsatt for rasistiske kommentarer, skriver «Halima» i klagen til Statsforvalteren.
– Situasjonen utviklet seg til en ordkrig da jentas venninne deltok og eskalerte situasjonen med sterke rasistiske og personlige kommentarer rettet mot N.N. De fornærmet hans foreldres fødeland og hans klesstil. N.N ble tydelig provosert og sint. Konflikten endte med at jentene begynte å gråte. Lærerne straffet kun N.N ved å nekte ham deltakelse i flere av skolens aktiviteter, mens de andre barna fikk fortsette som normalt.
Klager på urettferdig behandling
I forkant av en leirskoletur fikk også N.N inndratt mobiltelefonen “grunnet displinære hensyn”.
Familiemoren mener hun og ektemannen ikke ble informert om hendelsene av lærerne. Hun mener også at sønnen er blitt urettferdig behandlet. I klagen skriver hun videre:
– Straffene som ble ilagt ham var uproporsjonale i forhold til hendelsenes natur, særlig tatt i betraktning de medisinske utfordringene han står overfor. Skolens ansatte har heller ikke sørget for å håndtere situasjonene på en balansert og rettferdig måte, og de har feilet i å gi oss som foreldre nødvendig og korrekt informasjon om hendelsene.
Yngstebror som har blitt voldsutsatt
N.N er selv 12 år gammel. Halimas yngstesønn, som går på samme skole, har språklige og kognitive utfordringer knyttet til en autismediagnose.
Eldstebroren fikk først vite om brorens autisme av en medelev på skole etter en annen konfrontasjon.
– Eldstesønnen min har vært i fysiske konfrontasjoner med lærere og andre medelever. For ham har rasismesaken, og de konfrontasjonene han har hatt med medelever ført til at han er blitt psykisk utslitt, mindre sosial og tilbaketrukket. Å få vite om brorens autisme på en slik måte var tøft for ham. Som foreldre valgte vi å ikke fortelle om dette før vi kunne finne et langt mer passende tidspunkt.
– Yngstesønnen min har blitt flere ganger voldsutsatt av medelever. Jeg har forsøkt å få skolen til å gi ham en ledsager, uten at at dette har lykkes. Som i saken med min eldstesønn opplever jeg at det er vanskelig å få til noe samarbeid med skolen.
Familien har også vært i kontakt med barnevernet ved flere anledninger.
– Vi opplever at vi har blitt fremstilt av skolen som en “problemfamilie”, og opplever skolehverdagen som svært belastende. Vi skjønner også at skolen har begrenset med ressurser, men det skal likevel ikke være grunn til å få en slik behandling.
Vurdert ny skole
– Har dere vurdert ny skole, med tanke på alle problemene som N.N og yngstebror har opplevd?
– Vi har snakket med eldstesønn, men han sier han vil bare holde ut, inntil han skal starte neste høst på ungdomsskole.
– Som foreldre vil ta saken videre hvis de ikke tar våre bekymringer på alvor. Skolen bør også være klar over at når de unnlater å ivareta sitt ansvar, bruker de sin makt feil ved å anmelde familien til barnevernet basert på falske bekymringer.
– Fastlåst kommunikasjon
I et vedtak fra kommunen som familien har sendt Utrop heter det videre:
– Skoleeier vurderer det som svært viktig å gjenopprette et trygt og godt skolemiljø for guttene, og ikke minst gjenopprette tilliten til et godt skole – hjem samarbeid. Skoleeier vurderer at dialogen mellom skolen og foreldrene virker fastlåst, og at det er nødvendig at skoleeier involverer seg. Dette for å sikre ar vi finner gode løsninger sammen for å gjenopprette et trygt og godt skolemiljø for guttene. Det er viktig at skolen i slike saker får tid til å gjennomføre nødvendige undersøkelser og at tiltak man blir enige om får virke en stund før de evalueres.
– Handler i tråd med eget regelverk
Utrop har kontaktet Akershus-skolen for tilsvar. I en e-post skriver rektor:
– Skolen har dessverre ikke anledning til å gå inn på enkeltdetaljer i denne saken grunnet taushetsplikten. På et mer generelt grunnlag kan vi imidlertid si at konflikter som oppstår i skoletiden og på skolens områder, og på ekskursjoner, uteskole, leirskole, turer og andre arrangementer i skolens regi, håndteres i tråd med skolens regler og rutiner. Tiltak som for eksempel inndragning av mobiltelefon kan være aktuell konsekvens i enkelte situasjoner etter en grundig forsvarlighetsvurdering.
Skolens rektor avviser også at yngstesønnen ikke får hjelpen han har krav på.
– Når det gjelder elever med spesielle behov, er det skolens ansvar å tilrettelegge i tråd med sakkyndige vurderinger. Vi sørger for at elever med vedtak om assistent får den støtten de har krav på, og vi arbeider målrettet for å skape et inkluderende og trygt skolemiljø for alle.
Jobber med rasismeforebygging
Om rasismeepisoden som familien viste til sier rektor:
– Skolen tar avstand fra rasisme, vold og mobbing, og dette er temaer vi kontinuerlig jobber med gjennom hele skoleløpet. Vi ønsker god dialog og verdsetter godt samarbeid med foresatte, og ser på alle familier som en viktig ressurs og del av skolens fellesskap.
