Studenter og ansatte i akademia melder ikke ifra om diskriminering

Av
Claudio Castello
-
– For oss er det viktig å være nøytrale og upartiske, og da er det begrenset hvor langt vi kan gå i å holde noen i hånda gjennom saksforløpet, sier Ashan Nishanta, direktør for Diskrimineringsnemnda.
Foto: kifinfo.no
Diskrimineringsnemnda fattet vedtak i over 600 saker i de siste to årene. Kun én gikk gjennom.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Kifinfo har gått gjennom statistikken til Diskrimineringsnemnda, og sett på avgjorte saker innen arbeidsliv og utdanning.

Ifølge Kifinfos opptelling fant man bare 16 saker som omhandlet diskriminering eller trakassering basert på kjønn eller etnisitet av studenter eller ansatte innen høyere utdanning og forskning.

Kun én av disse endte med vedtak i favør av klager. Åtte av sakene ble avvist eller henlagt.

Samtidig viser statistikk at diskriminering og trakassering er et vedvarende problem i sektoren, gjennom blant annet rapporten «Mobbing og trakassering i universitets- og høyskolesektoren»

Få saker fra universiteter

Svært få av disse kommer fra UHI-sektoren, og direktør for Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha, anerkjenner at studenter og ansatte i akademia er underrepresentert i sakene de behandler.

Ferdigutdannede ansatte, doktorgradsstudenter og stipendiater står for hoveddelen av klagesakene Kifinfo har sett på, mens det er få fra bachelor- og masterstudenter.

– Vi får flest saker om diskriminering i arbeidslivet, og her er det diskrimineringsgrunnlagene funksjonsnedsettelse, etnisitet og kjønn som ligger på klagetoppen. Det kan være flere grunner til at vi får færre saker fra universiteter og høyskoler, sier han til Kifinfo.

Årsakene kan være sammensatte, mener han.

– Det kan skyldes at folk ikke har hørt om oss, men også at mange av disse institusjonene har egne rutiner og systemer man kan benytte seg av, og at mange befinner seg i sektoren midlertidig, og dermed ikke synes det er verdt det å sette i gang klageprosess for nemnda, sier Nishantha.

Innrømmer egne begrensninger

Nishanta mener Diskrimineringsnemnda gjør en god jobb med å gjøre det enklere å prøve saken sin rettslig dersom man har blitt utsatt for diskriminering eller trakassering. Han trekker blant annet fram at klageskjemaet og prosessen er digital, det er ikke er nødvendig med advokat og det er gratis å klage.

Samtidig er han klar over nemndas begrensninger.

– Vi må være åpne om at det nok er behov hos noen som vi ikke kan møte fullt ut. Det samlede tilbudet vi og Likestillings- og diskrimineringsombudet gir er ikke alltid godt nok når det kommer til å veilede og gi støtte i den krevende prosessen det kan være å klage inn en sak.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER