Foto: Ragne B. Lysaker/Senterpartiet
– Nå har Norge de siste årene mottatt historisk mange flyktninger fra Ukraina. Da er det riktig og viktig at vi kutter i overføringsflyktningene, for å sikre at ikke presset på blant annet kommunene blir for høyt når det kommer til integrering, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.
Det var på forhånd varslet at regjeringen kom til å stramme inn i innvandringspolitikken. I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å ta inn ned mot 200 kvoteflyktninger, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.
Det betyr at Støre-regjeringen nok en gang kutter i antall kvoteflyktninger. I 2022 var antallet 3000, mens det i fjor var 2000 og 1000 kvoteflyktninger i år.
– Vi har hatt et toppnivå under Høyre og Frp, hvor Norge tok imot 3000 kvoteflyktninger. Vi mener at innvandringspolitikken må være streng og rettferdig, og at kvoten må ses i sammenheng med ankomstene, sier Mehl.
Kvoteflyktninger er flyktninger som Norge tar imot fra FNs system for kvoteflyktning. Det er flyktninger som ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt eller får opphold i landet hen oppholder seg i, og som dermed blir overført til et tredjeland.
Regjeringen har begrunnet de stadige kuttene i antallet kvoteflyktninger med det høye antallet flyktninger fra Ukraina. Siden Russland invaderte Ukraina i februar 2022, har Norge tatt imot 100.000 flyktninger og fordrevne fra landet.
(©NTB)
