Foto: Claudio Castello
- Unge kvener og norskfinner krever språklig anerkjennelse - 13.11.2024
- Nederland innfører grensekontroll fra 9. desember - 12.11.2024
- Narvik-mann tiltalt for grov vold og hatefulle ytringer - 09.11.2024
– Det er noe av det vi sørger mest over, at vi har måttet pause dialogen med andre muslimske miljøer og palestinske grupper, sier Bahar i forbindelse med ettårsmarkeringen av Hamas-angrepet i Israel.
Det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel ble starten på krigen på Gazastripen. I den anledning deltok blant annet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og stortingspresident Masud Gharahkhani på en minnemarkering sammen med medlemmer av Det Mosaiske Trossamfund i synagogen i Oslo mandag ettermiddag.
– Gjennom ett år har vi vært vitne til titusener av drepte, skadede, foreldreløse, savnede, mennesker i dyp nød, sivile som holdes som gisler, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i sin tale.
– Men vi er urolige også for hvordan stemningen og ordskiftet i Norge har blitt hardere, mer polarisert. For dette treffer oss her, i vår hverdag. Fordommer, fiendebilder – her i vårt eget land, som vi jo ønsker skal være åpent og inkluderende, fortsatte han.
Kongen bekymret
Også kongen og kronprinsen var til stede på markeringen. De to ville ikke si noe til pressen, verken før eller etter seremonien, men vekslet noen ord med ledelsen i menigheten. Samme kveld – på Instagram – uttrykker kongen bekymring over situasjonen på Gaza:
– Lidelsene som følger av terror og krig i Midtøsten, berører og bekymrer oss. Her hjemme rammes alle som har familie og venner i Israel, Palestina og Libanon, hardt, heter det i uttalelsen som ble delt på Kongehusets Instagram-konto.
– Vi må stå sammen for at enkeltmennesker og miljøer skal føle seg trygge i Norge. Ingen skal trenge å oppleve hat, hets og trusler som følge av konflikter andre steder i verden. Det er noe hver og en av oss kan bidra med, heter det videre.
– Gislene må slippes fri
Bahar sier det betyr veldig mye for det jødiske samfunnet at kongen og kronprinsen markerer dagen sammen med dem.
– Den jødiske minoriteten i Norge har det siste året følt seg alene. Jøder i Norge har kjent på utenforskap og ensomhet. Det har ikke vært mer antisemittisme i Norge siden 1945, sier Bahar.
Styrelederen mener det bare fins én måte å få slutt på krigen på:
– Det er kommet tydelig beskjed fra alle hold om at alle gislene må løslates. Da blir veien til fred kort, sier Bahar.
– En dramatisk dag
Mandag opplyste israelske myndigheter at de tror at 63 av gislene som ble tatt til fange for ett år siden, er i live i Gaza. Blant dem er ti kvinner og to barn, ifølge en opptelling som AFP har gjort.
Bahar mener den jødiske historien og deres perspektiv er veldig fraværende i det norske mediebildet. Ensidig kritikk mot Israel fører til mer antisemittisme, ifølge Bahar.
– Dette er en dramatisk dag for jøder flest, med flere dramaer samme dag. Det å kunne reflektere ett år etterpå hvor dramatisk den dagen var, er svært viktig, sier han – samtidig som han åpner for flere meninger.
– Det er sjelden det ikke er flere meninger blant jøder, og vi har respekt for alle meninger, også fra andre hold, understreker han overfor NTB.
Skjerpet sikkerhet
Under minnemarkeringen var det strengt vakthold og væpnet politi på stedet. I forkant var det også varslet demonstrasjoner utenfor Stortinget knyttet til ettårsdagen, men det gikk rolig for seg.
I Bergen hadde Palestina- og Israel-sympatisører store markeringer på hvert sitt sted i sentrum. Pro-palestinske demonstranter brente et israelsk flagg ved Festplassen, ifølge Bergens Tidende. Politiet var til stede med mye ressurser, blant annet med hunder og skjold, og fikk også hjelp fra en egen helikopterpatrulje fra Oslo, skriver Bergensavisen. Det var satt opp sperringer for å forhindre sammenstøt.
– Vi har formidlet et oppdatert trusselbilde til politiet og kommer til å følge opp det, sa seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til NTB i forkant av arrangementene.
(©NTB)
