Foto: Fremskrittpartiet
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
I samarbeid med Frp-kollgene Sylvi Listhaug, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Himanshu Gulati går han inn for å endre introduksjonsprogrammet slik at deltakerne går fra å være passive ytelsesmottakere til integrerte arbeidstakere.
Forslagene er følgende:
- Innrette introduksjonsprogrammet til 3 uker med intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur og lover og regler.
- Stønad vil reduseres etter seks måneder ned til nivået for veiledende sats for økonomisk sosialhjelp, men for personer som har nådd et visst språknivå innen seks måneder og er aktivt arbeidssøkende kan få forlenget perioden med ytterligere seks måneder.
- Innføre aktivitetsplikt for tidligere deltakere på introduksjonsprogrammet som ikke er i arbeid tilsvarende normalarbeidstid.
- Sette inn særskilte tiltak for kvinner fra MENAPT-land (Nord-Afrika, Midt-Østen, Tyrkia og Pakistan) med nulltoleranse for å ta opp kulturelle forhold som forhindrer dem i å delta i arbeidslivet.
– Vi ser at Norge bruker enorme summer på introduksjonsprogrammet. Vi bruker ca. 34 milliarder kroner årlig, mens Danmark bruker tre milliarder danske kroner (rundt fem milliarder norske). Effektene av programmet vårt viser at vi ikke gjør det bedre enn danskene, sier Wiborg eksklusivt til Utrop.
Videre viser han til i forslaget om at det har vært forsket på introduksjonsprogrammet.
– Her kan vi se direkte negative konsekvenser, nemlig “innlåsningseffekten”. Folk blir sittende på skolebenken istendenfor å komme seg ut i jobb, og blir passivisert.
Vil ha ukekurs og opplæring i helgene
– Vil Frp ha en mer yrkesrettet program?
– Når du kommer til Norge skal du etterhvert inn i et intensiv treukerskurs i språk og i hvordan det norske samfunnet fungerer. Etter disse tre ukene skal man se om man kan få personen ute i jobb. Videre skal man fortsette opplæringen, men da helst på kveldstid og helger. Kanskje kommer du deg ikke ute i “drømmejobben”, men du vil komme inn i en jobb, inn i et arbeidsmiljø, og lære å forstå samfunnet.
– Er dette noe som dere har diskutert internt i Frp? Og hvor lenge har du og dine partifeller jobbet med dette forslaget?
– Jeg har jobbet med denne problematikken det siste halve året, men dette har modnet over tid. Vi i Frp har sett hvordan andre land gjør det vesentlig bedre enn oss.
Introduksjonsstønad kun i halvåret
Et av de konkrete forslagene går ut på at man kun skal motta introduksjonsstønad i et halvt år.
Vi spør Wiborg om hvilke konkrete løsninger Frp har for at innstramningene skal gi lettere sysselsetting.
– Vi tenker det vil være mer økonomisk gunstig å komme seg ut i jobb. Når vi reduserer ytelsene etter et halvt år, da vil man måtte gå over til vanlig sosialhjelp, hvis man ikke har kommet seg ut i jobb. Vi ser det som problematisk at introduksjonsstønaden er på et nivå som er høyere både enn hva norske minstepensjonister får, og andre ytelser. Når folk lever passivt på en slik stønad vil mange nok tenke at det er greit å fortsette å leve på slike ytelser.
– Går ikke langt nok
Om de nåværende innstramningene som den sittende regjeringen har gjort på i statsbudsjettet asyl, innvandring og integrering, sier han:
– I hovedsak støtter vi dette, men mener det ikke går langt nok. Når man får dobbel så høy introduksjonsstønad i Norge enn det man får i Sverige og Danmark, så er det en utfordring. Norge fremstår som spesielt økonomisk attraktivt.
Wiborg viser til at danskene har forsket på ukrainske flyktninger, siden de kom nesten alle samtidig.
– Hvis jeg ikke husket helt feil har Danmark klart å sysselsette 57 prosent av ukrainske flyktninger, mens Norge har klart å sysselsette 26 prosent. Jeg tror det har sammenheng med at vi har dobbelt så høye ytelser.
Særskilte tiltak for innvandrerkvinner
Et annet forslag går ut på at Stortinget ber regjeringen sette inn særskilte tiltak for enkelte grupper innvandrerkvinner. Vi spør Wiborg om å spesifisere disse tiltakene:
– Vi er åpne for diskusjon, og mener det er ulike tiltak som kan være aktuelle. Vi vil gjerne få innspill, og derfor spesifierer vi ikke foreløpig. Innvandrerkvinner fra Nord-Afrika, Midt-Østen, Tyrkia og Pakistan er de som har lavest yrkesdeltakelse.
– Vil dere være lydhøre, og invitere kvinner fra disse innvandrermiljøene til møter for å finne felles løsninger?
– Helt klart. Jeg har allerede jevnlige møter med både kvinner og menn med disse landbakgrunnene. En utfordring her er at veldig mange av kvinnene fra disse nasjonalitetene som kommer hit, lever passivt på ytelser og er hjemmeværende. Igjen er dette en utfordring for innvandrerbarn. For når mødre ikke forstår norsk eller det norske samfunnet ordentlig, så vil jo det smitte over på barna, og dermed også gjøre at barna ikke vil heller bli en del av samfunnet.
Satser på stortingsflertall bak forslag
Foreløpig er det uklart om et stortingsflertall vil støtte forslaget, innrømmer Wiborg.
– Kanskje er det for tidlig å si, men jeg håper og tror på at dette kan gå gjennom etterhvert. Jeg ser at Arbeiderpartiet har reist på tur hos sine partikolleger i Danmark, og dette forslaget vårt er jo en kopi av den danske modellen, som har vist seg å være mye mer vellykket.
– Jeg tror de fleste er enige om at introduksjonsprogrammet har ikke virket godt nok. Jeg mener det ikke har virket i det hele tatt, og da mener jeg det er på tide å se hvilke endringer vi kan gjøre. Vi kan lære av Danmark, som er et naboland, og et likt land som Norge. Se på hva de har gjort som de har lykkes med. Arbeiderpartiet i Norge kan se til sine danske partifeller, og til denne modellen, som har fungert.
Om Introduksjonsprogrammet
Intro ble innført fra 1.september 2003 som en frivillig ordning for kommunene. Fra
1.september 2004 ble ordningen obligatorisk, men først fra 1. september 2005 ble kommunene pålagt å tilby språkopplæring og undervisning i samfunnskunnskap som en del av programmet.
Siden introduksjonsordningen ble innført har blitt gjort flere endringer for å styrke og forbedre programmet og sikre bedre resultater for deltakerne. Fra august 2022 fikk flyktninger med kollektiv beskyttelse rett, men ikke plikt til introduksjonsprogrammet. I dag foregår programmet mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil et år.
(Sakset fra forslaget)
Om dansk introduksjon
Nye flyktninger og familiegjenforente i Danmark omfattes av integreringsloven, og skal tilbys et selvforsørgelses- og hjemreiseprogram, eller et introduksjonsprogram som varer i ett til til fem år. Introduksjonsprogrammet skal først og fremst bidra til at denne gruppen raskt blir selvforsørget gjennom jobb.
