– Ukrainernes kompetanse må komme til nytte

Av
Claudio Castello
-
– Vi skal få vurdert utdanningene raskere, og sørge for at at ukrainske flyktninger får brukt sin utdanning til å skaffe seg en relevant jobb, sier Sveinung Skule,i HK-dir.
Foto: hkdir.no
– Norge mangler kloke hoder og nok hender. Samtidig er det mange godt utdannede ukrainske flyktninger som ønsker å bidra, som står uten jobb, sier direktøren i HK-dir, Sveinung Skule.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

I regjeringens forslag til statsbudsjettet har HKDir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) fått 10 millioner for å sikre at ukraineres kompetanse kommer samfunnet til gode, gjennom prosjektet En god vei inn.

– Formålet er å gjøre godkjenningsprosessen enklere, slik at ukrainere raskere kan få vurdert sin utdanning for å se hva utdanningen tilsvarer i norsk kontekst. Så skal vi gjøre overgangen til karriereveiledning bedre ved at den enkelte loses digitalt videre til karriereveiledning på ukrainsk. En annen målsetning er å gi råd til arbeidsgivere om ukrainske kvalifikasjoner på fagskolenivå, sier Sveinung Skule, HK-dir-direktør til Utrop.
For ham er bakteppet klart. Norge har en befolkningsutfordring i årene fremover.
– Norge mangler, og vil mangle kvalifisert arbeidskraft i årene fremover. Vi ser at Perspektivmeldingen viser til dette som en av de største utfordringene vi står overfor. Samtidig har vi tatt imot 80.000 ukrainske flyktninger på kollektiv beskyttelse, hvor mange er høyt utdannet.

Fortsatt mange utenfor jobb

I en ny rapport har Nav undersøkt de ukrainske flyktningenes vei inn i det norske arbeidsmarkedet.  Tallene viser at relativt få av de ukrainske flyktningene har kommet i jobb det første året de er i Norge.

Norske myndigheter har også i den siste tiden tatt flere grep for å gjøre Norge mindre attraktivt.

Nav-direktøren har en litt annen tilnærming.

– Vi vil ha store behov i norsk arbeidsmarked fremover, som ukrainske flyktninger kan bidra til å løse. Vi blir eldre, vi har store samfunnsområder som vi ikke dekker godt nok med norsk arbeidskraft i dag, sa Holthe til NRK i sommer.

Skule mener på sin side å ha en viktig bit av løsningen klar.
– Vårt mål er å få vurdert utdanningene raskere, og at disse flyktningene får brukt sin utdanning til å skaffe seg en relevant jobb. At vi hjelper både ukrainerne som har disse utdanningene, og arbeidsgivere som er på jakt etter folk.

Lager egen database

HK-dir skal gjøre godkjenningsprosessen enklere ved å lage en egen kvalifikasjonsdatabase som omfatter ukrainske utdanninger, som også viser oversettelsen til en norsk utdanning.
– Her skal vi se på hva utdanningen man har fra Ukraina kan bety i Norge.
Skule viser videre til at man har hatt en søknadsøkning på 40 prosent om utdanningsgodkjenning.
– Antallet søknader er enomt, så vi strever litt med å få unna denne søkerbunken med dagens system. Kvalifikasjonsdatabasen vil gjøre det enklere for oss, og andre instanser, å oversette de ulike utdanningene. Videre legger databasen grunnlaget for større grad av automatiseringen av prosessen, som vil gjøre saksbehandlingen enda raskere, og få ned ventetiden.

Ser på veiledning som viktig

Karriereveiledningen skal være digital, sier Skule.

–  Vi har allerede en digital karriereveiledningstjenest, hvor man kan ringe eller chatte med en karriereveiledere om (videre-)utdanning og jobb. Tanken er at ukrainere som søker om godkjenning av sin utdanning, deretter blir loset videre og får karriereveiledning på sitt eget språk.

Rådgivningstjenesten skal på sin side hjelpe arbeidsgivere når de er i kontakt med ukrainske jobbsøkere.

– Vi har fått midler til å utvikle tjenesten, noe vi er glade for.

– Har dere noe kjennskap til hvilke utdanninger blant ukrainere som vil bli mest aktuelle?

– Vi ser at det er en høy andel som har høyere utdanning. Særlig i første bølge var det mange som hadde høyere utdanning. Så har andelen gått litt ned i de gruppene som kom senere. Utdanningene er forskjellige, og Norge vil trenge mange ulike utdanninger. Både fagbrev, fagskole og høyere utdanning. Utdanningsnivået blant ukrainske flyktninger er mye høyere enn i tidligere flyktningbølger, så vi får mye kompetanse som kan utnyttes. I norsk arbeidsliv krever de fleste jobbene en form for formell utdanning.

Ukrainere som pilotprosjekt

Veien videre blir å sette i gang og bygge opp kvalifikasjonsdatabasen og veiledningstjenesten.

– Spesielt kvalifikasjonsdatabasen blir en teknisk og omfattende jobb. Når vi få inn dataene så har vi grunnlaget for raskere og automatisert søknadsbehandling.

Videre vil prosjektet strekke seg utover to år, litt gradvis.

– Vi vil rekruttere karriereveiledere, og starte opp fra nyttår, når vi får inn pengene til neste års budsjett. Når vi også har bygget opp kvalifiskasjonsdatabasen, kan den fylles opp med data fra andre land, så ukrainerne blir en slags “pilotprosjekt”. Investeringen og infrastrukturen vil ikke bare komme andre flyktninger til gode, men også alle andre som
kommer til Norge med utenlandsk utdanning i bagasjen.

Ukrainernes status endret seg

HK-dir har foreløpig ikke kontaktet ukrainere som bidragsytere til prosjektet.

– Likevel kan det være aktuelt å gjøre i forbindelse med karriereveiledningstjenesten for å treffe målgruppen godt nok. Vi har forsåvidt mye erfaring med å veilede de som har utenlandsk bakgrunn i den norskspråklige tjenesten vi har.

Ukrainske krigsflyktninger er ikke ensartet som gruppe, og deres tilværelse har endret seg, sier Skule.

– Førstebølgen som kom søkte ikke om godkjenning, for de tenkte nok at de ganske raskt skulle tilbake til Ukraina. Så er det etter hvert mange som har innsett at krigen kommer til å bli mer langvarig, at de kommer til å være her i Norge lenge, noen kanskje for resten av livet. Foreløpig er det en del usikkerhet knyttet til midlertidig kollektiv beskyttelse, og hva som skje videre i Ukraina. Så vi ser at mange nå søker om vurdering av sin utdanning, og muligheten for en relevant jobb i Norge.

Har fått stort handlingsrom

I dette prosjektet har HKDir også fått stort handlingsrom.

– Vi opplever ingen detaljerte føringer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og opplever at vi kan jobbe med prosjektet i tråd med våre faglige anbefalinger. Så pengene vi får er midt i blinken i forhold til hva vi trenger.

Foreløpig har det tekniske vært det mest utfordrende å få til, sier Skule.

– Vi skal jo integrere dette med andre systemer vi har, men vi tror det skal være veldig håndterbart. Vi ser ingen store hindringer, og ser heller mulighetene til å lage noe som kan komme samfunnet til nytte.

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER