Frykter lovendring vil gi fremmedgjøring

Mange av menighetene er avhengige av økonomiske bidrag og vil ikke klarer å leve uten.
Foto: Flickr
Clement Størksen (KrF) frykter store konsekvenser for flerkulturelle om tilskuddet til de minste trossamfunnene fjernes.

Regjeringen ønsker å endre trossamfunnsloven slik at menigheter må ha minst 100 medlemmer for å få økonomiske tilskudd. Det er det dobbelte av dagens krav på 50 medlemmer.

Hvis endringen går i gjennom, står over 180 trossamfunn i fare for å miste støtten. Endringene vil i stor grad ramme flerkulturelle menigheter.

Et fellesskap på 50 personer kan være like viktig som et fellesskap på 5000 personer når det kommer til flerkulturelle minoriteter, mener Clement Størksen, lokallagsleder i Gamle Oslo KrF.

Dagens støtteordning gir trosfellesskap 1496 kr per medlem i året. Det gir omlag 70 000 kr for menigheter med nærmere 50 medlemmer og rundt 100 000 kr for de med nærmere 100 medlemmer.

Frykter fremmedgjøring

Størksen mener at tilskuddsordningen slik den er i dag, strekker ut en hånd til folk fra andre kulturer med andre teologiske bakgrunner.

Det sender et viktig signal fra det offentlige om at vi ønsker tro velkommen – også av andre slag enn bare Den norske kirke. Det kan bidra til en mer positiv holdning overfor det offentlige og skape dialog med offentlige instanser, sier Størksen.

Om tilskuddordningen fjernes for de minste trossamfunnene, sier Størksen at flere menigheter kan miste denne kontakten og gå av radaren:

— Konsekvensen er at flerkulturelle trosfellesskap kan føle seg fremmedgjort og forskjellsbehandlet fordi de ikke er like store eller i majoritet. Det er en fare i det.

Lokallagsleder Clement Størksen mener tilskuddet til de minste menighetene sikrer dialog med det offentlige.
Foto : KrF

Størksen mener at staten ikke skal kontrollere menighetene, men må bevare den viktige dialogen med dem.

— Det er menigheters fulle rett å drifte selv. Men om denne kontakten forsvinner, kan man få deler av samfunnet som opererer på eget vis.

Om tilskuddsordningen for de minste trosfellesskapene fjernes, frykter Størksen at mange menigheter ikke vil ha midler til å ivareta medlemmene:

—Medlemmene kan miste fellesskap som er avgjørende for dem i det de kommer til en annen side av verden. Mange av medlemmenes sosiale nettverk organiseres gjennom menigheten. Det skremmer meg at regjeringen tar så lett på å øke kravet.

Kan kollapse uten statlig støtte

Ayusha Umme Awan er talsperson for Islamic Cultural Centre i Norge. Hun mener lovendringene kan føre til at de mindre flerkulturelle trossamfunnene oppløses.

Mange av menighetene er avhengige av økonomiske bidrag og vil ikke klarer å leve uten. De står i fare for å oppløses hvis de ikke får støtte til å for eksempel dekke lokale der medlemmene kan møtes, sier Awan.

Ayusha Umme Awan i ICC tror lovendringen kan ha negative konsekvenser for de minste minoritetene.
Foto : Privat

Awan mener beslutningen må veies opp mot andre hensyn i beslutningen, for eksempel hvorvidt lovendringene kan være økonomisk lønnsomme for samfunnet.

Samtidig peker Awan på de store konsekvensene lovendringen kan ha for enkeltmedlemmer:

— Trossamfunn skaper fellesskap og møteplass. Om disse forsvinner, står enkelte medlemmer i fare for å falle ut av sine sosiale nettverk.

– Her er mennesker med en spesiell bakgrunn og minoriteter i minoritetsgrupper særlig utsatt. Det kan bli vanskelig for dem å finne nettverk og fellesskap de kan være en del av, sier Awan.

For store forskjeller til å slå seg sammen

En mulighet Awan foreslår, er at mindre trosfellesskap slår seg sammen og danner større grupper. Slik kan de få nok medlemmer til å få statlig støtte.

– Samtidig kan dette være utfordrende. Det er store variasjoner i språk, etnisitet og kultur mellom de ulike menighetene, sier Awan.

Lokallagsleder Clement Størksen mener også at trossamfunnenes teologiske og kulturelle skillelinjer vil gjøre det vanskelig å slå seg sammen.

— Men det er også disse særpregene som gjør det desto viktigere for minoritetene å ha et fellesskap, sier Størksen.