- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
En ny doktoravhandling peker på vesentlige utfordringer med dagens fødselstilbud og livssituasjon til papirløse.
– Våre funn tyder på at risikoen først og fremst er knyttet til deres status som udokumenterte, og ikke til helsetilstanden de hadde da de ankom landet, sier sykepleier og forsker bak avhandlingen, Frode Eick til forskning.no.
Studiene er de første i Norge som undersøker svangerskapsoppfølging og fødselsutfall blant papirløse migranter.
Startet helsesenter for papirløse
I august 2009 var Eick med på å etablere Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo – den første frivillighetsdrevne klinikken for udokumenterte migranter i Norge.
Som sykepleier møtte han mange gravide kvinner uten oppholdstillatelse som han henviste videre til helsestasjoner og sykehus.
– Veldig sjeldent så vi dem igjen, og da lurte jeg på hvordan det egentlig gikk med dem.
Kvinner med norsk personnummer kan enkelt oppsøke fastlegen og sin lokale helsestasjon for svangerskapsoppfølging.
– Men udokumenterte migranter har ikke rett til fastlege. Derfor vil det ofte være uklart hvor de skal få den hjelpen fra, forklarer Eick.
Lite forskning
I Norge er det forsket lite på udokumenterte migranter, og nesten ingenting på situasjonen for gravide.
Internasjonal migrasjonsforskning vist dystre tall når det gjelder fødsler. En svensk studie sammenliknet fødselsutfallet for udokumenterte migranter og befolkningen ellers. Den fant at migrantene hadde høyere risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt.
En dansk studie og en belgisk studie viser noe av det samme.
Hindres av betalingsevne
Eick forklarer at udokumenterte migranter har rett til å føde på en norsk institusjon, men at tilbudet varierer fra sted til sted.
Ofte vil mangel på informasjon og geografiske avstander være hindre for å få den hjelpen de trenger, ifølge ham.
Et annet mulig hinder gjelder betalingsevne.
– I prinsippet skal de betale for all helsehjelpen de mottar. Men hvis de ikke kan betale, kan sykehuset ettergi kravet.
