Nybrottstudium om flyktningers arbeidsdeltakelse og psykisk helse

Av
Claudio Castello
-
Forskningsleder Arnfinn J. Andersen og forsker Alexander W Nissen er veldig glade for å få milder til å forske mer på flyktningers helse.
Foto: Runhild Grønlie/NKVTS
NKVTS er tildelt 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd til forskning på flyktningers deltakelse i arbeidslivet. Leoul Mekonen i Stiftelsen RKF håper forskningen vil bidra med nye innspill i migrasjonshelse.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Sammen med forsker og prosjektleder Alexander Nissen skal han få frem ny kunnskap om hvordan migrasjonsrelatert stress og psykisk helse påvirker flyktningers deltakelse i arbeidslivet.

– Med disse midlene skal vi bygge kunnskap med relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfeltene, sier forskningsleder Arnfinn J. Andersen ved NKVTS i en pressemelding.

Voldsom vekst i antall flyktninger

Antallet flyktninger og internt fordrevne globalt er nesten tredoblet siden 2012. Norge har tatt imot betydelig flere flyktninger de siste årene enn noen gang tidligere, da særlig fra Syria og Ukraina.

– Forskning fra flere land viser at andelen av flyktninger som integreres i arbeidslivet er lavere enn andelen blant andre grupper av migranter. Få studier har undersøkt hvordan psykisk helse og migrasjonsrelatert stress kan være forklarende faktorer til dette. I dette prosjektet skal vi blant annet se på barrierer og muligheter for inkludering i arbeidslivet, sier Nissen.

Vanskelig å rekruttere

Flyktninger er ofte vanskelig å rekruttere til forskning. Det medfører at man har lite kunnskap om hvordan arbeid og helse henger sammen for denne gruppen.

– I Norge har vi heldigvis tilgang på gode registerdata. Det er data som kan kaste lys over hvilken betydning psykisk helse har for deltakelse i arbeidslivet. I tillegg har vi allerede samlet inn data i to nasjonale survey-undersøkelser av syriske flyktninger til Norge og Sverige, som skal brukes i det nye prosjektet, sier Andersen.

Undersøkelsen skal være tredelt. I første arbeidspakke skal forskerne bruke registerdata om flyktninger som kom til Norge mellom 2008 og 2018.

I andre arbeidspakke skal forskerne undersøke traumatiske opplevelser, og negative opplevelser etter flukt, som for eksempel opplevd diskriminering og utenforskap. I tredje arbeidspakke skal forskerne undersøke spesielt hvilke barrierer flyktningkvinner opplever mot arbeidsdeltakelse.

– Nå får psykisk helse viktig oppmerksomhet

Leoul Mekonen, daglig leder og grunnlegger av Stiftelsen RKF, ser på forskerbidraget som viktig.
Leoul Mekonen i Stiftelsen RKF håper at studiet i NKVTS kan bidra til praksisendringer på migrasjonshelse.
Foto : Gunder Christophersen/BarnsBeste
Selv flyktet han fra Etiopia til Norge, og ser forskningsprosjektet NKVTS skal gjennomføre, som av stor betydning for å skaffe kunnskap som kan bidra til praksisendringer.
– I flere år har fagfolk og politikere diskutert de ulike faktorene som bidrar til den lave arbeidsdeltakelsen blant innvandrere og flyktninger. Til tross for at mange faktorer har blitt belyst, har psykisk helse og migrasjonskriser ikke fått den oppmerksomheten de fortjener i forskningen knyttet til flyktningers arbeidsdeltakelse, sier han til Utrop.
– Hva er det som vil gjøre dette til nybrottsarbeid?
– Styrken i dette forskningsprogrammet ligger i den helhetlige tilnærmingen som adresserer ulike faktorer som hindrer inkludering i arbeidslivet. Det er betryggende å se at studien ikke vil begrense seg til å analysere psykisk helse og migrasjonskriser, men vil også se på andre relevante problemstillinger.

Forskning med likestillingsfokus

For Mekonen er den tredje arbeidspakken, som skal undersøke hvilke barrierer flyktningkvinner møter når de ønsker å delta i arbeidslivet, noe han ser som mest aktuelt.

– Norge er kjent for sin likestillingspolitikk og kan være en rollemodell for mange andre nasjoner. Likevel viser flere rapporter fra Statistisk sentralbyrå at kvinner med flyktningbakgrunn har lavere arbeidsdeltakelse enn menn med innvandrerbakgrunn. Dette kan ofte forklares gjennom tradisjonelle kjønnsroller, der menn anses som “brødførere” for familien, mens kvinner oppmuntres til å fokusere på hjemmearbeid og barneoppdragelse.

– Studien vil være betydningsfull, ettersom den setter et kjønnsperspektiv i sentrum, i tillegg til fokus på psykisk helse. Forskningen vil også kunne avdekke faktorer som tidligere studier ikke har undersøkt.

Flyktningkvinners brukerperspektiv

En annen positiv dimensjon ved forskningsprosjektet er, ifølge han, fokuset på empowerment, hvor brukerperspektivet blir løftet fram.

– Flyktningkvinner, som en del av det norske samfunnet, har unik innsikt i hvilke tiltak som kan forbedre deres sysselsettingsmuligheter. Denne studien vil være nyttig for å identifisere svakheter i dagens system og områder som krever tilpasning og endring.
Som en person med flyktningbakgrunn opplever norsk-etioperen at forskning på psykisk helse og arbeidsliv er kompleks og ofte tvetydig.
– Samspillet mellom de to faktorene er ofte grunnen. Mange mener at psykisk helse svekker deres muligheter for arbeidsdeltakelse, mens andre argumenterer for at sosial isolasjon og arbeidsledighet er de direkte årsakene til forekomst og forverring av psykiske helseproblemer.

Flyktningers behov i førersetet

Overfor forskerne har Mekonen klare råd på hvordan de kan gå frem:
– Jeg håper forskerne ved NKVTS vil bruke ulike strategier for å unngå ambivalens i rapporteringen av forskningsresultatene. Det er vårt ansvar å sørge for at flyktningers behov og erfaringer blir hørt og forstått. Forskningen som NKVTS nå setter i gang, gir oss en viktig mulighet til å skape endringer som kan føre til bedre arbeidsmuligheter for innvandrere og flyktninger i Norge.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER