Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet
I et nytt stortingsforslag fra Venstre etterlyser Abid Raja, Guri Melby og flere andre stortingsrepresentanter fra Venstre en langsiktig plan for integrering. Perspektivmeldingen skal kunne igangsette “kraftige politiske tiltak” og gis ut hvert fjerde år.
Nå ber Venstre de andre partiene om å slutte seg opp om forslaget.
Antallet innvandrere i Norge har mer enn tredoblet seg på 20 år, skriver Venstre i forslaget. Ved inngangen til 2023 hadde over en million personer innvandrerbakgrunn fra til sammen 200 ulike land.
Venstre mener at det norske samfunnet ikke er i stand til å takle utfordringene som følger denne økningen med dagens innvandringspolitikk.
Integreringsplanen Venstre ønsker seg skal ikke bare sette politiske mål, men også “kunne påkreve svært kraftige politiske tiltak” for å nå disse målene. Planen skal også kunne handle på tvers av regjeringer.
Point of no return
Abid Raja (V) mener integreringsplanen er nødvendig for å snu det han mener er en negativ utvikling i flere innvandrermiljøer:
– Jeg frykter at dersom vi ikke klarer å snu så kan vi også komme dit mange andre land har kommet. Jeg tror at enkelte byer i Sverige er forbi «point of no return». Vi må ikke begå de samme feilene.
Tøffere oppvekst for minoritetsbarn i Norge
Det er en økning i andelen barn som vokser opp i fattigdom i Norge. En overvekt av disse er barn med minoritetsbakgrunn.
Økningen i antall barn i fattige familier er ikke bare blant familier som nylig har innvandret til Norge, men også blant familier hvor barna er født i Norge, og hvor foreldrene også har bodd lenge i Norge, skriver Venstre.
Venstre mener dette har store konsekvenser for disse barnas livsmuligheter og fører til utenforskap. Barn fra familier med lav inntekt har dårligere helse og mer psykiske plager enn andre barn. I tillegg går det utover skoleresultater og hvorvidt de klarer å gjennomføre videregående.
– Får ikke leve frie liv
Abid Raja (V) mener at gode intensjoner om sosial boligpolitikk og bedre levekår ikke løser utfordringene i innvandrermiljøer:
– I dag lever enkelte minoritetsgrupper i parallellsamfunn på siden at det norske samfunnet. Det må vi gjøre noe med.
Venstres forslag kommer i kjølvannet av Abid Rajas bok Vår Ære og Vår Frykt. I boka forteller Raja om oppveksten i familien med innvandrerbakgrunn og tar et oppgjør med volden han opplevde daglig.
Boka har skapt stor debatt rundt æreskultur, parallellsamfunn og lukkede innvandrermiljøer.
Vil bryte opp lukkede minoritetsmiljøer
Til Venstre forteller Raja at integreringsplanen er nødvendig for å bryte opp lukkede minoritetsgrupper i samfunnet:
– Det finnes barn og unge i norske ungdomsskoler og videregående skoler som ikke får leve frie liv, fordi de lever i et kontrollert, strengt og lukket miljø.
Raja mener at konservative krefter i disse miljøene gjør at barna må forholde seg til æreskultur, homofobi, antisemettisme og kvinnefiendtlige holdninger.
– Vi har sviktet i integreringsarbeidet
Partileder i Venstre Guri Melby mener at dette bryter med grunnleggende norske verdier.
– For meg handler ikke dette om å bidra til svartmaling av tingenes tilstand, men at vi som samfunn må kunne si at vi har sviktet i integreringsarbeidet av enkelte minoritetsgrupper, sier partilederen til Venstre.
Melby mener at innvandringsdebatten i Norge blir preget av følelser, ideologi og hard retorikk. Dette påvirker integreringspolitikken, som Melby mener ikke er god nok.
– Vi kan ikke kun se integrering i ett- eller toårs perspektiv, vi må se den i et generasjonsperspektiv.
Integreringsplanen Venstre har foreslått skal ha et perspektiv på 50 år frem i tid.
I stortingsforslaget argumenterer Venstre for at dette er nødvendig skal Norge lykkes i arbeidet mot fremtidige ghettoer, enklaver og økende sosial ulikhet.
Midler fremfor meldinger
Stortingsrepresentant i Sosialistisk Venstreparti Birgit Oline Kjerstad er kritisk til Venstres integreringsplan. Hun mener integreringspolitikken heller avhenger av de årlige budsjettene:
– Jeg er usikker om en stortingsmelding om integrering vil gjøre stor forskjell. Til syvende og sist avhenger det av de årlige budsjettene og Stortingets vilje til å prioritere integreringsarbeidet i disse.
Kjerstad mener at integreringsarbeidet trenger økonomiske midler fremfor noe annet:
– Jeg tror boligpolitikk, skolepolitikk og det å sette inn ressurser for å motvirke barnefattigdom, diskriminering, utenforskap og trangboddhet i de årlig budsjettene betyr mer enn en melding i seg selv.
Kjerstad er også kritisk til Venstres valg av samarbeidspartier når det kommer til innvandringsfeltet.
– For å få forbedringer må de gode tiltakene følges opp med både midler og lovendringer. Jeg tror dessverre Venstres samarbeidspartier på høyresiden ikke er de som vil bidra mest på dette feltet.
