Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Utrop traff henne under IMDis integreringskonferanse, hvor en av talerne var økonom og professor ved Uppsala universitet, Olof Åslund.
I sitt innlegg beskrev han hvordan Sverige gikk fra å være et av de mest liberale landene på innvandringspolitikk, til en av de som nå er mest restriktive.
– Nå skal Sverige følge en politikk som er i tråd med EUs “lavestenivå”. Man har blant annet høynet kraftig kravet til selvopphold i landet, og vurdere nye innstramninger på familieinnvandring. Flere organisasjoner er ikke fornøyde, men regjeringen vil gå frem med denne nye linjen.
SD viktig aktør
Under flyktningkrisen i 2015 tok Sverige imot flere flyktninger enn noe annet land i forhold til folketallet. Ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna (SD) var en av de mest kritiske aktørene til denne politikken.
Etter sist valg i 2022 tapte sosialdemokratene makten til en borgelig koalisjon. SD kom ikke i regjering, men får gjennomslag som støtteparti i den nye borgerlige regjeringen, spesielt på innvandring.
Fjorårets kriminelle voldsbølge, som involverte flere innvandrerdominerte gjengnettverk, blant annet Foxtrot-nettverket, gjorde at tonen har blitt ytterligere skjerpet. Flere SD-politikere snakker åpent om remigrasjon (tvungen tilbakesending).
– I den nye regjeringen snakker man blant annet om “bristande vandel”. At man har innvandrere som ikke utfører kriminalitet, men likevel lever på et sett som ikke sees med “svenske verdier og normer”. Hvor man i enkelte tilfeller må vurdere utvisning.
– Fra regjeringshold har man også tatt til orde for å kraftig høyne hjemvendingsbidraget (journ. anm. 350.000 svenske kroner) rettet mot personer som frivillig vil flytte tilbake fra Sverige.
Flere som utvandrer
Følgene av innstramningspolitikken kan måles, mente han.
– For første gang på over 50 år er utvandringen fra Sverige større enn innvandringen. Her bør man merke seg at flere i regjeringen ser dette som noe positivt.
Svenske myndigheter lanserte blant annet en kampanje i 2023 for å gjøre landet mindre attraktivt for asylinnvandring.
– Regjeringens arbeid gir resultater, uttalte Sveriges konservative migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard da hun presenterte de oppsiktsvekkende tallene tidligere i høst.
Åslund vedkjente at det finnes store samfunnsutfordringen i vårt naboland knyttet til innvandringen, og den liberale politikken man førte i flere tiår.
– Samtidig går dagens debatt ut fra at “alt går nå veldig dårlig, og blir bare verre”. Jeg ser det som viktig å identifisere hva som er problematisk, og hva som ikke er problematisk med innvandring. Og hva som går litt bedre. Jeg tror ikke vi får en fremgangsrik innvandringspolitikk om vi også ikke fokuserer på ting som har gått bedre, blant annet hvordan botiden fører til at flere kommer i jobb.
Ser for seg liknende tiltak
Tidligere lokalpolitiker i Oslo Ap og daglig leder i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Sarah Gaulin, tror Norge vil gå samme vei som Sverige.
– Her handler det ikke bare om det som skjedde under flykningkrisen i 2015, og som gjorde at Sverige måtte gå i en helt annen retning. Her i Norge har vi heller ikke nok ressurser til å ivareta flyktningene som kommer. Spesielt sliter kommunene.
Under sitt innlegg i konferansen snakket også forsker Vilde Hernes om hvordan en gruppe som ukrainere først ble godt tatt imot, så gikk entusiasmen nedover.
– Og det viser jo også hvordan utviklingen rammer ulike grupper, på samme vis. Spesielt når kapasitets- og økonomimangelen vil påvirke andre ressursområder i samfunnet. Og når disse utfordringene rammer flyktninger som er allerede fra før av i Norge.
– Kan bli politisk brennbart
Spørsmålet rundt innvandring kommer til å bli mer politisk brennbart, tror hun.
– Spesielt hvis vi ser at antallet konflikter i verden øker, og antallet flyktninger øker. Vi ser at enkelte land har begynt å løse denne utfordringen med å sette opp mottak i tredjeland. Norge tror jeg etterhvert kommer til å gjøre dette. Så å si alle partiene har hatt denne debatten.
Gaulin, som selv flyktet med familien fra Iran, tror ulike løsninger på asylproblematikken vil tvinge seg frem.
– Vi gir mye til bistand, men jeg tror også en løsning, hvis man vil ha færre krigsflyktninger, ligger i å satse mer på aktiv fredspolitikk.
