- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Undersøkelsen er gjort av InFact på vegne av Nettavisen. 1124 personer deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført 4. november, ifølge NTB.
Av de spurte mener 53,7 prosent aktiv dødshjelp bør bli lovlig i Norge. 26,8 prosent er mot legalisering, mens 19,5 prosent svarte «vet ikke».
Unge er mest positive til å legalisere aktiv dødshjelp. I aldersgruppen 30 til 44 år er det hele 66,8 prosent som er for legalisering, mens andelen er 61 prosent i aldersgruppen 18 til 29 år.
I aldersgruppen 65 år eller eldre er det 36 prosent som er for aktiv dødshjelp, mens 40 prosent av disse er imot.
Flere kan snu i saken
Selv om dødshjelp-debatten tidvis har gått høyt i norske avisspalter, har den hatt mindre gjennomslag på Stortinget, ifølge NRK.
I dag er det kun Fremskrittspartiet som har vedtatt å tillate dødshjelp, men partiet bestilte ingen utredning da de styrte justisdepartementet mellom 2013–2021.
Nå er det imidlertid tegn til at frontene beveger på seg. NRK er kjent med at flere partier har konkrete initiativer på gang for å få en utredning om aktiv dødshjelp inn i valgprogrammene som skal vedtas neste år.
Etterlyste offentlig debatt
Statsviter og utenrikspolitiske forsker Henrik Thune, som er tidligere statssekretær i Støre-regjeringen, etterlyser en offentlig debatt rundt det han kaller selvvalgt livsavslutning.
Bakgrunnen er sønnen Tobias (24) sitt valg om å reise til Sveits eller Nederland, landene som tillater dette, for å avslutte sitt eget liv.
Thune sier til Nettavisen det handler om noe langt mer begrenset:
– Nemlig retten til at mentalt friske, døende pasienter som lider, selv får lov til å avslutte sitt eget liv, når livet går helt mot slutten. Dette er altså ikke aktiv dødshjelp, men det man ofte kaller selvvalgt og selvassistert livsavslutning. Dette er to svært ulike spørsmål.
Nesten flertall i SV
Nicholas Wilkinson, som tidligere var SVs helsepolitiske talsperson på Stortinget, jobber nå sammen med partifeller om å løfte dødshjelp-debatten fram mot SV-landsmøtet neste år.
– Det var nesten flertall for fire år siden i SV, og jeg håper vi endelig kan jobbe for en utredning som vil gi kunnskap til å ordentlig vurdere legalisering av selvbestemt livsavslutning, sier han.
I 2020 sa landsmøtet til Venstre nei, men tiden for omkamper er ikke forbi.
– Respekten for menneskets integritet fordrer at det er mennesket selv som fatter beslutningene om eget liv og egen kropp, sier Margrethe Prahl Reusch i Akershus Venstre.
Norske muslimer sier nei
Samtidig er norske muslimer skeptiske. Ayusha Awan, talsperson i Islamic Cultural Centre, sier på vegne av trossamfunnet at aktiv dødshjelp ansees som forbudt og uakseptabelt.
– Ifølge islamsk lære er livet en gave fra Allah, og kun Allah har rett til å avslutte det. Koranen og hadith (profetens tradisjoner) understreker betydningen av å bevare livet, vise tålmodighet og akseptere smerte som en del av Allahs prøvelser. I vanskelige situasjoner oppfordres det til tålmodighet og bønn, sier hun til Utrop.
Når det gjelder mennesker i stor lidelse, tillater islam medisinsk behandling, sier hun videre.
– I tilfeller der behandling ikke hjelper eller smertelindrende tiltak er mulig, kan det noen ganger vurderes «passiv eutanasi». I slike tilfeller kan man slutte å gi behandling og la naturen gå sin gang uten intensjon om å avslutte livet.
Legeforeningen og Krf også negative
Også Den norske legeforening er mot assistert livsavslutning.
– Leger skal hjelpe, behandle, trøste og lindre smerte hos pasienter. Men vi skal aldri skade dem. I det aspektet vil jeg si at å ta livet av et menneske er nær sagt den ultimate skade, sier leder for Rådet for legeetikk i Legeforeningen, Svein Aarseth, til Nettavisen.
KrF-leder Dag Inge Ulstein kaller Nederland et skrekkeksempel.
– De legaliserte dødshjelp med strenge rammer for over 20 år siden. Siden er loven endret flere ganger, og langt flere har rett på hjelp til å dø. De som får innvilget dødshjelp blir stadig yngre, og terskelen blir lavere, sier han til Nettavisen.
FAKTA
Assistert selvmord (også kalt assistert livsavslutning) innebærer at personen selv gjennomfører handlingen, men får hjelp med tilrettelegging (lege skriver ut dødbringende medikamenter, men pasienten tar selv den dødbringende dosen).
Eutanasi innebærer at helsepersonell aktivt utfører handlingen som fører til pasientens død (ved injeksjon av dødbringende medikamenter).
(Kilde: Nettavisen)