– Det skal legges fram en helt ny rettspsykiatrisk erklæring for retten. Det har ikke blitt gjort siden rettssaken mot Anders Behring Breivik i 2012, sier advokat Øystein Storrvik til NTB.
– Det er en grundig rapport på over hundre sider. Jeg ønsker ikke å gi noen kortversjon av den før rettssaken, men jeg oppfatter den som viktig, sier Storrvik på spørsmål om de nye ekspertene har fått et vesentlig nytt bilde av Breivik gjennom sine undersøkelser.
Storrvik er Anders Behring Breiviks forsvarer når den terrordømte 45-åringen får sin begjæring om prøveløslatelse behandlet i Ringerike, Asker og Bærum tingrett tirsdag i neste uke. Det er drøyt halvannet år siden Breivik forrige gang begjærte seg løslatt. Den gang ble begjæringen blankt avvist i tingretten og anken ble ikke engang tillatt fremmet for lagmannsretten
Anders Behring Breivik soner en straff på 21 års forvaring med en minstetid på 10 år etter terrormassakrene på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Når minstetiden er utløpt, har en forvaringsdømt rett til å begjære seg prøveløslatt i teorien hvert år.
– Han har en rett til å søke en avslutning på en tidsubestemt straff. Det er en rett han har og en rett han benytter seg av, poengterer Storrvik.
– Like farlig
Sentralt for retten er de sakkyndiges vurdering av om Breivik har gjennomgått endringer siden 2012, om han fortsatt er farlig og faren for at han skal begå ny, alvorlig voldskriminalitet hvis han slipper ut av fengsel nå. Erklæringen deres endrer ikke oppfatningen av Breivik som like farlig i dag som før og under terrorhandlingene i 2011, mener påtalemyndigheten.
– Den nye erklæringen medfører ikke at påtalemyndigheten ser annerledes på spørsmålet om løslatelse. Det har ikke vært noen endring i Breivik som gjør at vi ser annerledes på gjentakelsesfaren nå, sier statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir til NTB.
Forrige gang Breivik ba om løslatelse, i januar 2022, avfeide hun det hele som et PR-stunt og framholdt at han totalt manglet troverdighet.
Karlsdottir vil også denne gang be retten avvise Breiviks begjæring om prøveløslatelse. I tillegg til den rettspsykiatriske erklæringen og risikovurderingen, vil hun føre underdirektør Marit Rossehaug ved Ringerike fengsel som vitne.
Fengselet har gjennom sin innstilling tilkjennegitt samme standpunkt som påtalemyndigheten.
Nye sakkyndige
Breiviks begjæring om prøveløslatelse skulle egentlig kommet opp i sommer. Den ble utsatt da det ble kjent at psykolog Inni Rein og advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten hadde innledet en privat relasjon. Rein har gjort risikovurderinger av Breivik og Hjetland var statens prosessfullmektig da rettsvesenet behandlet hans andre søksmål for brudd på menneskerettighetene.
Som følge av relasjonen besluttet påtalemyndigheten at det måtte utnevnes nye sakkyndige. Psykiater Pia Jorde Løvgren og psykologspesialist Kåre Nonstad skal redegjøre for sin rapport når retten settes andre dag.
– Fram til nå har det vært brukt interne psykiatere og psykologer i fengselsvesenet til å gjøre risikovurderinger av Breivik. Denne gangen er det eksterne sakkyndige som har gjort en fullstendig ny risikovurdering, poengterer Storrvik.
Det er terrordommen fra 2012 som er utgangspunktet for vurderingen retten skal gjøre.
Høyreekstreme handlinger
Retten har satt av tre dager til å behandle Breiviks begjæring. Mesteparten av andre rettsdag går med til de sakkyndige, mens siste dag er satt av til opplesning av dokumentasjon og partenes prosedyrer.
Breivik selv får tre timer til sin frie forklaring og partenes utspørring av ham. Storrvik understreker at han ikke vet eller kan spå hvordan Breivik kommer til å framstå når han inntar rettssalen tirsdag 19. november.
Fra tidligere rettsprosesser har vi sett Breivik gjøre høyreekstreme hilsninger og armbevegelser. Forrige gang han begjærte seg prøveløslatt, kommuniserte han daglig med pressen blant annet gjennom plakater med høyreekstreme budskap.
Mannen, som har 77 liv på samvittigheten, har også tilkjennegitt tilhørighet til ulike høyreekstreme retninger og har framholdt at han nå tar avstand fra vold.
– Jeg vier ikke mye oppmerksomhet til dette. Det er ønskelig at hovedforhandlingen gjennomføres på en så seriøs og ordentlig måte som mulig, sier Storrvik.
(©NTB)
