Foto: Deborah Riiser
Justisdepartementet og regjeringen har foreslått å avslutte muligheten for familiegjenforening for enslige eldre.
Det betyr at voksne barn her i Norge ikke lenger vil ha muligheten til å søke om oppholdstillatelse til foreldre som bor i utlandet.
For Darya Shut fra Belarus vil det gjøre prisen for hennes politiske engasjement utrolig høy.
– Konsekvensene av forslaget er at jeg aldri vil få treffe mamma igjen. Det er et veldig tydelig signal på at sånne som meg er ikke velkomne her i Norge, sier Darya.
– Kommer til å se mamma dø på Skype
Darya Shut er grunnleggeren av underskriftkampanjen “Nei til innstramning av familiegjenforening til eldre foreldre”.
Hjemme i leiligheten i Oslo viser Darya fram bilder fra familieferien med foreldrene hennes og ektemannen i Istanbul. Hun forteller at familien reiste sammen mens faren fortsatt var i live.
Nå bor moren alene i Belarus.
– Jeg er redd for at jeg kommer til å måtte se henne bli syk og dø på Skype eller Zoom, sier Darya.
Risikerer fengsling
Darya er opprinnelig fra Belarus, men kan ikke besøke landet lenger.
Om hun besøker Belarus, risikerer hun å bli arrestert av myndighetene og havne i fengsel.
Hennes politiske engasjement mot regimet har gjort at hun ikke er velkommen tilbake.
– Om regjeringens forslag går gjennom risikerer jeg på et punkt å aldri kunne se mamma igjen.
Redd moren ikke kommer seg ut av Belarus
Som et alternativ forslår regjeringen at foreldre kan få besøke Norge i kortere perioder. Men Darya er bekymret over hva som skjer når moren blir for gammel til å reise.
– Det er utrolig vanskelig å reise ut av Belarus. Reisen tar over et døgn på grunn av sanksjoner mot landet. Det er urealistisk for en eldre person å ta den reisen mange ganger.
Derfor ønsker Darya at moren skal flytte til henne og familien i Norge. Men det skal ifølge regjeringens forslag ikke lenger bli mulig.
Siste mulighet
– Det er ikke sånn at jeg utelukkende tenker at det bare er fint at mamma kommer hit. Hverken mamma eller jeg har lyst til at hun skal være fullstendig avhengig av oss.
Darya forteller at moren ikke ønsker å flytte til Norge.
Hun ønsker ikke være til bry for familien.
– Det gjør man i så fall av ren nødvendighet, som en siste mulighet. Og det er også grunnen til at vi ikke har gjort det hittil.
– De ikke vil ha sånne som meg i Norge
Darya flyttet til Norge i starten av 20-årene for å studere politikk – noe som ikke var mulig i Belarus.
Darya forteller at hun ikke kjenner igjen Norge i dag i forhold til landet hun flyttet til for 20 år siden.
– Jeg føler at foreldre til venninne og kollegaene mine er mer verdt enn det min mor er.
Ifølge Darya er ikke dagens løsning med familiegjenforening noen lukrativ ordning. Om moren flytter til Norge, vil hun ikke få støtte av staten.
Darya og ektemannen har vurdert å flytte ut av Norge til et tredje land hvis det er den eneste muligheten for å kunne leve sammen med moren.
– Jeg opplever at de ikke vil ha sånne som meg i Norge. Det er som om de sier “du med dine problemer og gamle foreldre, dere får bare holde dere utenfor”.
Mener regjeringen tar feil
Regjeringen begrunner forslaget med at familieinnvandring for enslige foreldre bidrar til økt belastning på helsevesenet og eldreomsorgen.
Justisdepartementet skriver at dette på sikt kan bli svært kostbart og kan gå utover tilbudet til befolkningen for øvrig.
– Det finnes ingen data som støtter denne påstanden, sier Maria Mikhaylova.
Mikhaylova er en av støttespillerne til underskriftskampanjen “Nei til innstramning av familieinnvandring til eldre foreldre”.
– Foreldrene vil først og fremst være en utgift for barnet, ikke for staten. Foreldre som kommer hit får ikke pensjon eller støtte.
120 mennesker i året
Mikhaylova har selv en mor hun håper kan flytte fra Russland til Norge.
– Jeg forplikter meg til å støtte moren min økonomisk på alle måter. Det er jeg som sikrer at hun har et sted å bo og penger til daglig bruk.
De siste 14 årene har 1600 eldre foreldre brukt ordningen om familiegjenforening for enslige foreldre.
Det er under 120 mennesker i snitt i året.
– Til sammenligning pensjoneres 60 000 mennesker årlig i Norge, sier Mikhaylova.
– De fleste som bruker ordningen vil ønske å minimere bruk av helsetjenester i Norge. Vi ønsker muligheten til å ta vare på foreldrene våre på best mulig måte.
– Å sende dem på sykehjem vil være en av de siste løsningene.
– Vil ramme politiske flyktninger
Petr Vasilev er nestleder i organisasjonen SmåRådina, en organisasjon for russere i Norge. SmåRådina jobber for demokrati i Russland og en stopp av invasjonen i Ukraina. Organisasjonen jobber også for medlemmer fra land utenfor Russland, som Belarus.
Vasilev mener at forslaget vil ramme familiene til politiske flyktninger i Norge.
– Høringsnotatet foreslår at barna heller må reise til hjemlandet for å pleie og møte foreldrene sine. Om de gjør det, står mange i fare for å bli arrestert og fengslet i lengre perioder.
Risikerer 20 år i fengsel
Vasilev forteller at mange fra Belarus og Russland i Norge har hevet sin stemme mot krigen i Ukraina og landenes autoritære regimer.
Det blir ansett som statsforræderi i landene.
Straffen er 15-20 år i fengsel.
– Om forslaget går gjennom, kan det bli umulig for politiske flyktninger å treffe foreldrene sine igjen.
Vasilev forteller at dette ikke bare gjelder regimekritikere fra Belarus og Russland, men også fra andre land som Iran, Kina og Etiopia.
– Regjeringens løsning er urealistisk
I regjeringens forslag er et kortvisum på ni måneder foreslått som et alternativ til oppholdstillatelse for foreldrene.
Vasilev mener at dette er en løsning som er lite realistisk for de som søker.
– For mange foreldre vil det være vanskelig å reise på kortvarige besøk til Norge grunnet økonomi, alder og helse.
Kraftige sanksjoner hindrer penger til medisinsk behandling
I tillegg kan det være utfordrende å sende penger til foreldre for medisinsk behandling i hjemlandet, ifølge Vasilev.
Kraftige økonomiske sanksjoner hindrer pengeoverføringer fra Norge til land som Russland.
– Selv om sanksjonene er nødvendige, begrenser de muligheten for mange å støtte foreldrene sine økonomisk fra Norge, sier Vasilev.
– I disse situasjonene er det viktig å sørge for en permanent tilstedeværelse for de eldre. Uten muligheten til å gjenforenes med barna, brytes disse familiene opp.
– Kan true menneskerettighetene
Ifølge menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8 har alle rett til et rettferdig familieliv.
Vasilev mener dette forankres i retten til familieinnvandring for enslige foreldre.
– Om regjeringens forslag går gjennom, er det ikke umulig at det vil rokke ved menneskerettighetene, sier Vasilev.
Utrop har kontaktet Justisdepartementet. De ønsker ikke å uttale seg om saken.
