Foto: Martin Solhaug Standal/NTB
- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
Som følge av krigen i Ukraina har mange tusener flyktet til Norge.
– Vi er avhengige av at kommunene fortsetter å stille opp også neste år. Antallet som bosettes i kommunene må imidlertid være bærekraftig over tid. Derfor har regjeringen iverksatt flere innstrammingstiltak. Det bidrar til at antallet som skal bosettes neste år går ned, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding.
I samarbeid med kommunene, er det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sin oppgave å bosette de mange fordrevne fra Ukraina, som får kollektiv beskyttelse, og flyktninger fra andre land som får oppholdstillatelse i Norge.
Historisk høyt nivå
I 2022 og 2023 ble det bosatt over 30 000 flyktninger hvert år. Hittil i år er tallet litt under 23 000. Flesteparten er fra Ukraina.
– Vi ser en nedgang i år, og forventer enda færre neste år. Likevel er nivået fortsatt historisk høyt. Norge har aldri tidligere bosatt så mange flyktninger i løpet av noen få år, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.
Fører til et press på kommunale tjenester
Landets kommuner har vist en positiv vilje til bosetting siden starten av den fullskala invasjonen av Ukraina. Det kontinuerlige arbeidet som pågår, er viktig.
– Samtidig må vi erkjenne at den rekordhøye bosettingen har medført ulik grad av press på kommunale tjenester som bolig, helse, skole og barnehage, sier IMDi-direktøren.
Og mens det totale antallet flyktninger går ned, forventes det en 20 prosents økning i bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dette er barn og ungdommer som kommer hit uten foreldre, eller andre omsorgspersoner. Gruppen er prioritert i bosettingsarbeidet.
– Derfor anmoder vi en rekke kommuner om å ta imot barn og unge, som er i en spesielt sårbar situasjon, sier Rieber-Mohn.
Les mer:
