Foto: Hanna Johre/NIM
- UDI gjør asyl-unntak for enslige barn fra Syria - 11.12.2024
- Nordmenn skeptiske til innvandrere som er kritiske til Norge - 11.12.2024
- – Krigsilden har alltid flammet i landet vårt - 11.12.2024
Studien, som baserer seg på svar fra 7500 personer i Norge, Sverige og Danmark viser at én av fire sier at de har opplevd brudd på egne menneskerettigheter. Flest frykter rettighetsbrudd knyttet til retten til helse, et levelig miljø, sosial trygghet, og frihet fra diskriminering.
– Dette reflekterer trolig bekymringer for klimaendringer, voksende ulikhet, internasjonal ustabilitet og press på velferdsstaten, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.
– Undersøkelsen viser at menneskerettigheter står sterkt i Skandinavia, men samtidig at det finnes utfordringer vi må ta på alvor. Vi må styrke kunnskapen, bekjempe misforståelser og sikre at menneskerettighetene oppleves som relevante og virkningsfulle for folk i deres hverdag.
Høy verdsettelse, lav kunnskap
Undersøkelsen viser tydelig at skandinaver er opptatt av menneskerettigheter. 82 prosent av de spurte oppgir at menneskerettigheter er viktige for dem, og 72 prosent mener at de gjenspeiler deres verdier.
Undersøkelsen viser også at personer som har høy kunnskap har høyere oppslutning om menneskerettighetene.
Samtidig fremkommer det at til tross for at skandinaver verdsetter menneskerettighetene, har mange lav kunnskap. For eksempel kunne ikke 53 prosent av danskene, 42 prosent av nordmennene og 35 prosent av svenskene nevne en eneste spesifikk menneskerettighet.
Ytringsfrihet under press
Undersøkelsen avdekker en merkbar nedkjølingseffekt forbundet med statlig overvåkning. Blant annet svarer 17 prosent av nordmenn at de har unnlatt å delta i en debatt i sosiale medier av frykt for å bli overvåket.
Synet på ytringsfrihet testes også i praksis. For eksempel svarer 36 prosent av nordmenn at folk bør få uttrykke seg som de selv vil, selv når de gjør narr av eller fornærmer andre mennesker.
45 prosent av den norske befolkningen svarer samtidig at når innvandrere kommer med kritiske uttalelser om Norge, bør dette telle negativt når de søker statsborgerskap.
– Dette viser at det er lett å være for ytringsfrihet i teorien, men det blir vanskeligere i praksis når det er tale om ubehagelige ytringer eller ytrere man ikke liker. Menneskerettsdomstolen har gjentatte ganger pekt på at ytringsfriheten ikke bare beskytter ytringer vi liker, men også de som fornærmer, forstyrrer og sjokkerer, fordi det er nødvendig i et pluralistisk samfunn, sier Mestad.
Forbud mot brenning av religiøse skrifter
Undersøkelsen viser også at mange støtter til forbud mot å brenne religiøse gjenstander og symboler: 57 prosent av danskene, 57 prosent av svenskene og 54 prosent av nordmennene mener slike handlinger burde forbys.
– Interessant nok virker synet på dette lite påvirket av nasjonal lovgivning. For eksempel har Danmark allerede innført et forbud, uten at støtten til slike tiltak er markant større der enn i Norge, sier NIM-direktøren.
