Kamp mot desinformasjon skal bekjempe muslimfiendtlighet i Norge

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og statsminister Jonas Gahr Støre under lanseringen av handlingsplanen.
Foto: Sebastian Brustad/KUD
Den nye handlingsplanen mot muslimfiendtlighet legger opp til en formalisert veiviserordning og 29 andre tiltak. Muslimsk Dialognettverk føler seg ekskludert.

– Det som er spesielt med denne planen, er særlig understreking av kunnskap, systematisk innhenting av kunnskap og forskning. Får vi det, så har vi bedre grunnlag for de konkrete tiltakene, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Blant de 30 konkrete punktene er formaliseringen av en muslimsk veiviserordning, som skal arbeide med å undervise skoleelever og ungdom om islam og muslimer på en måte som kan motvirke stereotypier, fordommer og diskriminering.

– Veiviserordningen skal gjenspeile mangfoldet i den muslimske befolkningen i Norge og skal utvikles i dialog med bredden av muslimske trossamfunn og andre relevante aktører, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i forbindelse med lanseringen av handlingsplanen.

Flere veivisere

Det finnes allerede en samisk og en jødisk veiviserordning i Norge. Den muslimske veiviserordningen er allerede etablert av Det islamske forbundet, Rabita, men formaliseres nå av staten ved at den skal knyttes opp til en opplærings- eller forskningsinstitusjon.

Den første handlingsplanen mot muslimfiendtlighet ble lagd av Solberg-regjeringen i 2020, i etterkant av angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019. Den utløper ved årsskiftet, og dermed har det vært opp til Støre-regjeringen å lage en ny. Denne skal vare fram til 2030.

– Ingen skal være redde for å vise den de er og det de tror på. Fiendtlighet mot muslimer skaper uro og frykt i samfunnet vårt. Og vi har alle et ansvar for å bekjempe dette, på alle nivåer og i alle sektorer, sier Støre.

Mye fordommer

Og tallenes tale viser at muslimer møtes med mye fiendtlighet og fordommer i Norge. 22 prosent har fiendtlige holdninger til muslimer og islam, og omtrent 31 prosent har utpregede fordommer, viser en undersøkelse fra HL-senteret i 2024.

En SSB-undersøkelse viser på sin side at over halvparten av norske muslimer er blitt utsatt for diskriminering det siste året.

– Å bli utsatt for fiendtlighet og fordommer er svært vondt og kan føre til mer polarisering. Regjeringen vil legge til rette for mer og bedre dialog mellom ulike grupper i samfunnet, og på den måten bidra til å bygge ned fordommer og fiendtlighet, sier Jaffery.

Ved siden av veiviserne vil regjeringen også blant annet lansere en strategi i løpet av våren der de skal styrke motstandskraften mot desinformasjon. Det skal også hentes inn kunnskap om muslimers situasjon i og møte med det norske samfunnet på en rekke områder, samt jobbes mer mot hatprat.

Vil ikke gruppedefinere folk

– Hvordan tror du det politiske klimaet i Norge, særlig i form av retorikken om kriminalitet og innvandring, kommer til å påvirke nordmenns holdninger mot muslimer?

– Det er en del av den samfunnsdebatten demokratiet må tåle å stå i. Da må vi bygge motstandskraft til både å kunne snakke om realiteter. Hvis det er sammenheng mellom kriminalitet og statistikk og ulike grupper, så kan vi ikke la være å snakke om det, men vi må kunne snakke om det på en måte som ikke gruppedefinerer alle mennesker.

Samtidig understreker Støre at man ikke må gruppedefinere mennesker i den diskusjon.

– Vi er alle nordmenn med en eller annen tilknytning. Vi kan være muslim, jøde, kristen, homofile, vestlending, nordlending … Bindestrekene er en del av de vi er. Men vi kan ikke i gruppetenke og si at om det er noen som bryter lover og regler, så gjelder det alle som har de samme gjenkjennelighetene. Og det gjelder i alt arbeidet mot diskriminering og rasisme.

(©NTB)