Foto: Deborah Riiser
Kritiske bøker om woke-kulturen er ikke noe nytt.
DOGE-leder og Musk-kollega Vivek Ramaswamys Woke, Inc. Douglas Murray, hardnakket kritiker av moderne identitetspolitikk, med The Madness of Crowds. Danby Chois Kansellerer meg hvis du kan. Det finnes mange av dem.
I de siste årene har spørsmålet om hvorvidt woke-bevegelsen allerede er på vei mot sin ende også blitt populært i pressen.
Morgenbladet ga opprøret mot woke-bevegelsen kun en terningkast tre som sannsynlig forklaring på Trumps valgseier.
Er woke-bevegelsen som splittende samfunnsfenomen på vei ut? Er wokes kulturkrig over?
Sosiolog Lars Erik L. Gjerde tror ikke det.
I februar 2025 lanserer sosiologen den nye boka hans Wokeisme.
Der advarer forfatteren det liberale demokratiet om det han mener har blitt en farlig politisk ideologi – samtidig som han ønsker å gjøre dette uten å ta side i debatten.
En umulig spagat?
Er det mulig å skrive en kritisk analyse av woke uten å bli oppfattet som reaksjonær?
– Jeg prøver å unngå å komme med normative dommer over hva som er rett og galt, men begrepene jeg bruker har jo en viss betydning, sier Gjerde.
I boka diskuterer Gjerde begreper som kulturell appropriasjon, hvite privilegier og white savior complex. Alle er betente begreper som har blitt kastet mellom politiske leire de siste årene.
– Hvis man identifiserer seg med alt som er woke, så vil man nok føle at boka er kritisk.
Selv mener Gjerde at boka ikke har noen spesiell politisk slagside.
Kansellert og inspirert
I 2022 opplevde Gjerde det han selv mente var woke-aktivisters forsøk på å kansellere han.
Gjerde hadde uttalt seg kritisk i transdebatten gjennom et titalls Twitter-poster. Kort tid etter fikk sosiologen beskjed fra arbeidsgiver.
Aktivister hadde vært i kontakt med arbeidsplassen og ønsket Gjerde sparket på grunn av det de mente var transfobiske uttalelser.
Kort tid senere startet sosiologen med å skrive boka Wokeisme.
Har ditt eget møte med woke påvirket synet ditt på fenomenet?
– Det motiverte meg til å grave dypt i hva woke er, sier Gjerde om hendelsen.
– Ideologi på avveie
Gjerde mener at dagens woke er en politisk ideologi som har beveget seg langt fra sin opprinnelse.
Stay woke oppstod i forbindelse med borgerrettsbevegelser i USA og kan argumenteres for å ha røtter tilbake til Martin Luther King jr.
Målet var å utjevne maktforskjeller i samfunnet og sikre rettigheter for afroamerikanere.
– Det borgerrettsbevegelsen kjempet for, var et samfunn hvor man går vekk fra “raser”. Hvor man fjerner “rase” som en politisk konstruksjon og begrep, sier Gjerde.
Rasistisk anti-rasisme?
Dagens woke-ideologi hevder at å organisere samfunnet uten å ta hensyn til hudfarge, kjent som fargeblindhet, i seg selv kan opprettholde rasisme.
Argumentet er at denne tilnærmingen skjuler den ekte, underliggende rasismen i samfunnet.
Ifølge woke-tankegangen kan rasisme kun avdekkes ved å analysere demografiske forskjeller, som for eksempel ulikheter i utdanningsnivå, inntekt og overrepresentasjon av enkelte samfunnsgrupper i fengselsbefolkningen.
Uten å anerkjenne at disse ulikhetene henger sammen med rase, mener woke-tilhengere at det blir vanskelig å adressere problemene effektivt.
Woke-tilhengere oppfatter ikke dette som rasistisk, men som den eneste måten å løse disse ulikhetene på. Kan woke være virkningsfullt?
– Vi finner aldri en løsning hvis vi begynner å tenke at fattigdom handler om rasisme. Selv om rasisme og diskriminering er relevant til tider det òg, er dette sosiologiske spørsmål som handler om kultur og klasse. Man risikerer i så fall å diskriminere seg fram til likestilling, mener Gjerde.
– Woke inviterer rasisme inn bakdøra
Har wokes fokus på ulikheter ført til noe positivt?
Gjerde tviler. Sosiologen mener at woke-bevegelsen, til tross for sine ambisjoner, har gitt få positive resultater i praksis.
– Woke konstruerer politiske skillelinjer som kanskje ikke trenger å eksistere. Istedenfor å se på hvem som lider og hvem som er privilegerte, så avgjør man disse spørsmålene ut fra ting som hudfarge.
Han argumenterer for at nettopp wokes fokus på rasetilhørighet har skapt mer polarisering og mistro mellom samfunnsgrupper.
– Hvis woke lykkes, kommer det til å invitere veldig grove former for tradisjonell rasisme inn bakdøra – eller kanskje frontdøra.
Amerikanske tilstander
I boken advarer Gjerde mot å la den amerikanske woke-debatten påvirke hvordan vi analyserer og forstår norske forhold.
Likevel mener han at woke er et viktig tema som også bør diskuteres i Norge, spesielt med tanke på hvordan fenomenet påvirker samfunnsdebatten.
Hva nytt tilfører boken din wokedebatten?
– Jeg håper den bringer med seg en måte å diskutere woke på uavhengig av om man tilhører Frp, Rødt eller SV. Vi må klare å diskutere fenomenet uten å gå i en skyttergravsposisjon. Og det er en liten advarsel til de som setter pris på sosialdemokratiet vårt. Det er ikke en selvfølge at våre barn og barnebarn vil leve i et harmonisk samfunn.
Wokeister og etniske demagoger
I boka tar Gjerde for seg “wokeisten” Robin DiAngelo. Han advarer mot samfunnsdebattanten og forfatteren som han mener er en av woke-bevegelsens “etniske demagoger”.
Den amerikanske forfatteren Robin DiAngelo er kjent for bøker som White Fragility og Nice Racism, hvor hun utforsker hvites rolle i systemisk rasisme.
Verkene har fått mye kritikk for hennes vektlegging av hvite privilegier og ubevisste fordommer som grunnlag for rasedynamikker i samfunnet.
Gjerde mener at DiAngelos retorikk er splittende.
– DiAngelo sier at å være hvit er å være raseundertrykkende. Hun sier at alle hvite mennesker tilhører en rase med lav moralsk verdi. Hvis man tar det Robin DiAngelo skriver seriøst, så er det en form for moralsk rasisme.
– Ingen mulighet for kompromiss i woke
Gjerde tror at DiAngelos argumentasjon deler befolkningen i ulike kategorier der man står i motsetning til hverandre som fiender.
– Problemet med politikk som er basert på religiøs, etnisk tilhørighet eller hudfarge er at det er ingen mulighet for kompromiss. Man fjerner basisen for å ha en samtale. Det er en nådeløs kamp som i verste fall degenererer til borgerkriger og folkemord.
Er det realistisk at en hard woke-front vil inspirere en så kraftig motreaksjon hos meningsmotstandere?
– Jeg håper ikke og jeg tror ikke at det kommer til å resultere i et så hardt motsvar som jeg frykter. Men woke-ideologien legitimerer slike motsvar. Den skaper en identitetsfelle hvor rasepolitikk står i sentrum.
Venstre-reaksjonært
Sannsynligheten for en borgerkrig med woke vs. antiwoke er kanskje lav. Det samme gjelder et totalitært wokesamfunn uten ytringsfrihet.
Men Gjerdes advarsel er tydelig i boka Wokisme: woke-sklien er bratt, glatt og ikke over enda.
– Woke tilhører en radikalt annerledes politisk tradisjon. Jeg kaller det venstre-reaksjonært. Det er mitt begrep. Vi får se om det blir populært.
