Forskning viser at enslige mindreårige asylsøkere er en sammensatt gruppe

Forskning viser at enslige asylsøkere i Norge er både sårbare og ressursterke (Illustrasjonsfoto).
Foto: Pressebilde
Forskere som har fulgt en gruppe enslige asylsøkere i Norge viser til at gruppen er både sårbar og ressursterk. Agenda-rådgiver er ikke overrasket over funnene.

Undersøkelsen viser til at barn som flykter alene, er den mest sårbare flyktninggruppen, skriver forskerne i en kommentar i Aftenposten.

– Uten beskyttelse fra omsorgspersoner har de stor risiko for å oppleve svært vanskelige situasjoner både under flukten og i mottakerlandet. Flere studier viser at mange strever med psykiske vansker.

Samtidig er ikke helheten negativ, skriver forskerne:

– Flere studier som viser at mange enslige flyktningbarn er ressurssterke, at de jobber særdeles hardt, og at de har en unik stå-på-vilje og evne til å tilpasse seg. Til tross for mange og store utfordringer viser forskningen vår at mange av disse barna klarer å etablere seg godt i Norge.

– Enslige flyktningbarn som er under 15 år når de ankommer Norge, får, i regi av det statlige barnevernet, tettere oppfølging (…) Ungdommene som har deltatt i våre studier, ser ut til å klare seg bra til tross for psykiske plager og sosial isolasjon.

Viktig med asylavklaring

Forskerne hevder at det å få en avklaring i asylprosessen er viktig for denne gruppen.

– Ungdommene i vår studie poengterte at det å få vite at de kunne bli i Norge, var et viktig vendepunkt i livet deres. Det ga en følelse av trygghet som førte til at de endelig klarte å fokusere på nåtid og fremtid, skole, jobb og vennskap.

Viser til krysskulturell krysspress

Sylo Taraku fra tenketanken Agenda sier rapportene viser hvor utfordrende det er for mange enslige mindreårige asylsøkere å håndtere det kulturelle krysspresset i det nye landet de har kommet til.

Agendas Sylo Taraku er ikke overrasket over at unge enslige mindreårige asylsøkere klarer seg i Norge.
Foto : Privat

– Ungdommene står i spennet mellom forventningene fra sitt eget miljø og kravene fra storsamfunnet, en balanse som ofte er svært krevende å oppnå, sier han til Utrop.

– Samtidig er det viktig å huske at mange av disse ungdommene klarer seg imponerende godt, til tross for et vanskelig utgangspunkt, sier han videre.

– Får muligheter til å lykkes i Norge

Ifølge Taraku er årsakene til dette sammensatte:

– Vi ser at mange av dem er ressurssterke, men også at vi i Norge har gode støttetiltak som gir dem muligheter til å lykkes.

Skal unge mindreårige asylsøkere, som oftest unge gutter, lykkes i det norske samfunnet, er man også nødt til å ha mer bevissthet på gode mannlige rollemodeller, mener han.

Når de ikke har familien rundt seg, særlig fedre som ofte gir trygghet og veiledning i ungdomsårene, vil det oppstå et tomrom som må fylles. I mangel av positive rollemodeller kan veien til kriminelle miljøer og usunne påvirkninger bli farlig kort. Derfor er det avgjørende at vi sørger for at disse ungdommene har tilgang til trygge, voksne menn som kan gi støtte og veiledning.

Skeptisk til rene guttemottak

Ofte er det en utbredt misforståelse i asylsystemet om at enslige mindreårige må “skjermes” fra voksne.

– Jeg tror det er heller motsatt – at de trenger flere voksne rundt seg. Voksne menn, enten som fosterforeldre, mentorer eller støttespillere, kan bidra med veiledning, trygghet og et eksempel på hvordan man kan navigere livet i et nytt og ukjent samfunn.

Agenda-rådgiveren er selv skeptisk til rene asylmottak for unge gutter.

Jeg ser det som langt bedre å la enslige mindreårige asylsøkere bo sammen med voksne på mottak, forutsatt at dette skjer i trygge og ordnede forhold. I kombinasjon med offentlige tiltak kan de voksnes tilstedeværelse bidra til å gi de unge guttene den støtten de trenger for å finne sin vei i livet.

FAKTA

Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år, som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner og søker om beskyttelse.

Statlig barnevern skal gi alle enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år tilbud om opphold på et omsorgssenter. Tilbudet er lovregulert i barnevernsloven og gjelder til utlendingsmyndighetene fatter et vedtak i asylsaken og barnet blir bosatt i en kommune, eller forlater landet.

(Kilde: regjeringen.no)