Foto: Victoria Åsne Kinsella
- – Mange vil trenge psykisk helsehjelp - 15.01.2025
- Nasser ofret alt for ytringsfriheten - 27.12.2024
- Slik innkvarteres Norges mest sårbare mennesker - 27.12.2024
Assad-regimets fall 8. desember i fjor, medførte slutten på den 14 år lange borgerkrigen i Syria.
Nå vurderer Norge og flere andre land om det er trygt for syrere å returnere til hjemlandet.
UDI har derfor vedtatt å ikke behandle nye søknader om beskyttelse fra syrere inntil videre.
Det berører rundt 2000 personer.
Flere av flyktningene sier nå til Utrop at den nye uvissheten sliter på den mentale helsen.
De frykter at de blir satt i en limbosituasjon i årevis.
– Vi har allerede med oss traumer fra krig og forfølgelse. Mange av oss lever nå i konstant angst og frykt for fremtiden. Dette forsterker sårbarheten vår og gjør det enda vanskeligere å tilpasse seg samfunnet, sier Abdulrahman Harata (19) på vegne av de syriske asylsøkerne på Holmestrand asylmottak.
Vi har allerede med oss traumer fra krig og forfølgelse. Mange av oss lever nå i konstant angst og frykt for fremtiden.
Abdulrahman har selv vært på flukt siden han var syv år. Først dro han med familien til Egypt, for så å dra til Norge sammen med broren, Yousef.
– Hvordan vil dere beskrive situasjonen i Syria?
– Det er en risikofylt situasjon. Det er ingen suveren stat som håndhever loven. Landet er ikke en demilitarisert og har enda ikke en organisert hær. Det er stor fare for konflikter og utbrudd av en ny borgerkrig, sier Abdulrahman.
I tillegg sier han det er mange privateide våpen i omløp, noe som gjør situasjonen livsfarlig.
– Alle som har bodd i Syria vet hva det vil si å være trygg, før du uten forvarsel står overfor en fare som truer livet ditt eller familien din, sier han.
Han forteller at mange har opplevd å se foreldre og søsken bli torturert, eller motsatt. Og at de frykter at det kan skje igjen uten at de har mulighet til å forsvare seg.
Derfor eier alle i Syria våpen og mange har maskinpistol. Dette gjelder også barn.
– Hvis vi må returnere, vil vi bli tvunget til å eie våpen også. Og jeg kom til Norge, for å slippe å bære en pistol i det hele tatt, sier Abdulrahman.
Flyktningene ønsker nå at UDI prioriterer saker som allerede er til behandling. De ønsker også regelmessig og tydelig kommunikasjon om status på asylsøknadene. Og i tillegg psykososial støtte til de som rammes av den forlengede ventetiden.
– Vi forstår at dette er sammensatt. Men vi appellerer til norske myndigheter om å vise rettferdighet og medfølelse. Og dermed bidra til å gi oss en sjanse til å starte på nytt, sier Abdulrahman.
UDI: – Ser behovet for mer psykisk helsehjelp
– Vi følger nøye med på situasjonen Syria, og ønsker å gjenoppta saksbehandlingen så snart vi har nok opplysninger som muliggjør dette. Men vi kan ikke på forhånd si når det blir, sier Runar Pedersen, fagleder i Beskyttelse i Utlendingsdirektoratet (UDI) til Utrop i en e-post.
Det gjelder både de som venter på intervju og de som har vært på intervju. UDI kaller heller ikke inn til nye intervjuer før de gjenopptar saksbehandlingen igjen, men planlagte intervjuer vil gjennomføres.
UDI behandler fortsatt søknader om fornyelse. Og har i tillegg gjort unntak for asylsøknader fra enslige barn fra Syria.
– UDI behandler også Dublin-saker, hvor vi vurderer hvilket land som skal behandle asylsøknaden, sier Pedersen.
– Vi har snakket med syriske asylsøkere som forteller om økte mentale påkjenninger. Noen er også unge voksne. Vil de bli fulgt opp spesielt om situasjonen trekker ut?
– UDI er kjent med at asylsøkere som må vente lenge på å få behandlet søknaden sin kan utvikle stressrelaterte plager, uro og depresjon. Dette gjelder spesielt unge, sier Pedersen.
Han sier videre at de ansatte i asylmottakene vil være behjelpelige med å sette beboere som har behov for det i kontakt med helsetjenesten.
– Vi har fra vår side varslet Helsedirektoratet om denne problemstillingen og det økte behovet for psykisk helsehjelp, sier Pedersen.
