Foto: Brifkan Nishani
Nordøst i Syria, på grensen til Tyrkia, ligger Rojava, en autonom region styrt etter demokratiske prinsipper.
Regionen huser flere millioner mennesker og noen av Midtøstens mest jagede minoriteter. Selvstyremyndighetene i Rojava representerer nemlig det syriske Kurdistan.
Men etter Assadregimets fall i desember frykter den autonome regionen nå en tyrkisk invasjon.
Tyrkisk militær tilstedeværelse har de siste ukene økt i form av droneangrep mot sivile, drap på journalister og angrep på vannforsyningen til over en million innbyggere.
Samtidig vender tidligere bekjempede IS-styrker tilbake til området.
Flere advarer om en humanitær katastrofe for Rojavas innbyggere.
– Lever i desperasjon
– Befolkningen i Rojava lever i desperasjon. De vet ikke hva morgendagen bringer. Mange er stadig på flukt.
Andam Aziz er medleder i den norske organisasjonen Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter (KDS). KDS jobber som støtteorganisasjon for de kurdiske selvstyremyndighetene i Rojava.
Aziz har selv flere venner og bekjente i Rojava.
– Levekårene for sivile i Rojava er veldig dårlige. Det er ikke nok medisiner eller ressurser der grunnet blokaden. I tillegg lever folk under stadig trussel av tyrkiske drone- og artilleriangrep.
IS-krigere vender tilbake
I tillegg til tyrkiske angrep, trues reginonen nå av tilbakevendte IS-krigere.
For 10 år siden var de kurdiske styrkene i Rojava avgjørende i kampen mot IS. Under kampene fikk kurderne militær støtte fra land som USA, Frankrike og Tyskland.
– IS eksisterer fortsatt, både ideologisk og militært. Det er på tide at verden åpner øynene og sikrer stabilitet i regionen og gir kurderne som kjempet et verdig liv, mener Aziz.
I klem mellom Tyrkia og IS
Aziz forteller at de kurdiske myndighetene i området sliter med å kjempe tilbake mot IS nå som Tyrkia har økt presset på regionen.
– De kurdiske soldatene på bakken er opptatte med å forsvare seg mot Tyrkia. Det forhindrer kampen mot IS. Vi kan ikke ta begge kampene samtidig.
Følger med på nyhetene minutt for minutt
Aziz forteller at situasjonen i Rojava påvirker hverdagen til mange kurdere her i Norge.
– Mange kurdere i Norge har familie og venner som lever under disse truslene. Dette tar de med seg på jobb, skole og i hverdagen.
Selv er Aziz en av de som sjekker nyhetene hyppig for å få med seg oppdateringer fra området.
– Vi vet ingenting. En invasjon kan skje når som helst. Jeg kjenner folk som har mistet familiemedlemmer og venner i kamper mot Tyrkia og IS. Det er mange tusen kurdere i Norge som følger med på nyhetene minutt for minutt.
– Rojava er Syrias håp
Stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) har stilt spørsmål på Stortinget til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om hvordan Norge skal reagere på situasjonen i Rojava.
Hansson er bekymret for det økte militære presset i regionen.
MDG-politikeren mener at Norge og Nato har et ansvar for å videreføre de syriske kurdernes demokrati.
– Rojava er på mange måter Syrias håp. Regimet i Rojava styrer etter en modell som resten av Syria må finne fram til. Det gir landet et stort behov for at Rojava får videreføre styremåten sin med demokrati og fred.
Usikkerhet for kurderne etter Assad
Demokratiet i Rojava huser flere etniske og religiøse minoriteter som kurdere og kristne assyrere. Kurderne er den største folkegruppen i området.
Etter Assadregimets fall har det vært usikkerhet rundt skjebnen til disse minoritetene.
Assadregimets etterfølger, den militære organisasjonen HTS med leder Ahmed al-Sharaa i spissen, prøver å ta avstand fra sine islamistiske røtter i grupperinger som al-Qaida og fronte et mer moderat styre.
– HTS hevder at de vil respektere alle grupper og bygge opp et demokratisk samfunn med respekt for menneskerettigheter og politiske meningsforskjeller, sier Hansson.
Mener Vesten må forplikte HTS til å holde ord
Likevel frykter stortingsrepresentanten at HTS skal gå i en mer radikal retning. Hansson forteller at det hersker stor skepsis til HTS blant syriske kurdere, også her i Norge.
– Vesten må ta HTS’ løfter om demokrati på ordet og forplikte regimet til dette. Det er viktig for Rojava.
HTS-soldater med tyrkiske flagg
Da Assad-regimet ble styrtet i desember, var det flere tegn som tydet på tett samarbeid mellom Tyrkia og HTS sine opprørsstyrker.
HTS-soldater i Aleppo ble fotografert med tyrkiske flagg. I tillegg pekte HTS’ avanserte krigføring og droneangrep på grundig tyrkisk militær opplæring.
Den siste måneden har Tyrkia trappet opp sine militære aksjoner i Rojava, kort tid etter at HTS tok makten i Syria.
Nå frykter flere en tyrkisk invasjon i den kurdiske regionen.
– Moralsk katastrofe for Vesten
Her mener Hansson at Norge og NATO må legge sterkt press på Tyrkia.
– Tyrkia er en nasjon som har sluttet seg til Nato-paktens grunnprinsipper om demokrati og menneskerettigheter. Det vil være en moralsk katastrofe for Nato og Vesten om Tyrkia skulle være med å ødelegge demokratiet i Rojava.
Vil opprettholde vestlig moralsk autoritet
Vesten har fått mye kritikk for å blande seg inn i andre land for å bevare demokrati. Er det en god idé at Vesten beskytter Rojava som en demokratisk oase?
– Vesten har med rette fått stor kritikk for mange grove feilgrep i Afghanistan, Irak og Libya. Men det paradoksale er at Syria er det landet hvor Vesten valgte å ikke blande seg inn. Dessverre er Syria et eksempel på at det ikke gikk så mye bedre det heller. Det er et kjempedilemma.
Samtidig advarer Hansson mot bruk av vestlig våpenmakt i Syria.
– Stormakter som Russland og Kina vil agere med en gang de føler at Vesten opptrer aggressivt. Da vil det bli mye vanskeligere for Vesten og Nato å opprettholde en form for moralsk eller politisk autoritet mot det vi mener er aggressive regimer som Russland og Kina.
Hansson mener at økonomiske forpliktelser er veien å gå.
– Vi må starte med å løfte de økonomiske sanksjonene mot Syria for å stifte tillit og samarbeid. Så er det viktig at vi passer på at HTS holder sin del av avtalen.
Utenriksministeren uenig med Hansson
I sitt svar til Hansson er utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) uenig i at Norge skal prøve å påvirke konflikten.
– Det må være en Syria-ledet og Syria-eid politisk prosess. Det syriske folk må selv bestemme sin fremtid. Syrias territoriale integritet, uavhengighet og suverenitet må respekteres.
Likevel urolig for tyrkisk invasjon
Samtidig forteller Barth Eide at Norge ser med uro på muligheten for ytterligere tyrkisk militær inngripen i Syria.
– Norge forventer at Tyrkia, som alle andre land, respekterer folkeretten. Regjeringen har løpende diplomatisk kontakt med tyrkiske myndigheter, og tyrkiske myndigheter er godt kjente med norske synspunkter.
Dette sier Barth Eide er i tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2254 som beskriver prinsipper for en løsning av konflikten i Syria.
Resolusjonen, som ble enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd, understreker samtidig at et fremtidig og stabilt Syria må gi rom for landets forskjellige etniske og religiøse grupper.
