- Forventer 16.000 ukrainere og 5000 syrere - 16.01.2025
- Informasjonsflyt og tillit er Norges vaksine mot en Rotherham-skandale - 15.01.2025
- Lager vossapop av gammel fransk klassiker - 15.01.2025
Opptil 23.382 søknader om beskyttelse i fjor ble registert i Norge. 19.222 av dem var fra ukrainere, viser Utlendingsdirektoratets årstall for innvandring til Norge.
Konferansen ble avholdt i UDIs nye lokaler på Valle, hvor UDI la frem tallene.
Antallet er en nedgang på 47 prosent fra 2023, da UDI tok imot 36.492 søknader om beskyttelse fra ukrainere.
I fjor høst besluttet norske myndigheter at asylsøkere fra områder i Ukraina som regnes som trygge ikke skulle omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse.
– Norge er det første landet som har innført en slik ordning, og vi må anta at en del av årsaken til nedgangen vi ser i antallet ankomster skyldes denne endringen, sa UDI-direktør Snorre Sæther under pressekonferansen.
– Viser at politikk fungerer
Halveringen av asyltallene viser ifølge arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) at “regjeringens politikk fungerer”.
– Vi sikrer kontroll på innvandringen og legger til rette for god integrering. Ukrainere som kommer hit, skal lære norsk, og raskt komme i arbeid eller utdanning, slik at de blir selvforsørget, sier Brenna til NTB.
Ankomstene går ned, samtidig som andelen ukrainere som har kommet i jobb, er mer enn fordoblet det siste året, ifølge statsråden.
Forventer 16.000 ukrainere
UDI-direktøren svarte Utrop at han forventer nå opptil 16.000 ukrainere.
– Vi har dette som foreløpig tall etter gjennomgang i flere av enhetene våre, og er et estimat utifra situasjonen vi har nå. Vi har ikke tatt høyde for denne nye innstramningen, for det skal komme i neste scenarieberegning. Min personlige mening er at innstramningene vil påvirke.
Når det gjelder Syria er han også veldig usikker.
– Vi har ikke brutt ned antall mulige ankomster på nasjonalitet, selv om vi planlegger for 5000 mulige søknader. Vi tror situasjonen i Syria kan gjøre at det kommer færre, men mye kan endres på kort tid, så det er vanskelig å si noe konkret.
Flere eller færre på flukt?
Fortsatt flest i Norge
Til sammen har Norge nå mottatt 92.000 ukrainere siden den russiske invasjonen for snart tre år siden.
Sammenlignet med resten av Norden har det kommet flest ukrainere til Norge. På et tidspunkt høsten 2023 kom det flere ukrainere til Norge per måned enn til de andre nordiske landene til sammen.
UDI har ansvaret for å vurdere hvilke områder som er mindre utsatte, og gjort nye vurderinger.
– Fra 13. januar er det altså flere områder vi regner som mindre utsatt enn de andre, altså trygge etter en asylrettslig vurdering. UDI utvider derfor antallet områder fra seks til 14 fylker, forklarte han videre overfor pressekorpset tilstede.
Unge gutter som vil slippe militæret
Antallet enslige mindreårige som søkte beskyttelse i Norge i 2024 økte, fra 1134 til 1306. Hovedårsaken er antall enslige unge gutter fra Ukraina i alderen 16-17 år.
– Enslige mindreårige er en sårbar gruppe, som vi prøver å ta mest mulig vare på i mottakene. Vi tror flesteparten av de enslige mindreårige ukrainere er gutter som vil slippe å innrulleres i militæret. Unge mindreårige vil også få individuell vurdering, selv om de kommer fra en såkalt “trygg sone”.
Ukrainere i Norge bekymret
I likhet med sin regjeringskollega var justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) klar på innstramningene da hun høsten 2024 annonserte disse.
– Vi gjør innstramningene for å opprettholde den brede støtten som har vært til den ukrainske flykningstrømmen i befolkningen i Norge. I flere land ser vi at denne støtten slår sprekker fordi presset blir for stort. Med endringene i dag vil ukrainere og asylsøkere fra Ukraina i større grad likebehandles med andre asylsøkere.
Samtidig er ukrainske organisasjoner bekymret over vurderingene av enkelte områder som “trygge”. I et brev til justisministeren skrevet av Den ukrainske forening i Norge, og på vegne av et flere tiltalls organisasjoner står det skrevet:
– Når norske myndigheter velger å klassifisere mange fylker i Ukraina som trygge, kan dette tolkes somet signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes (…) Situasjonen i Ukraina er svært dynamisk, og ingen region kan garanteres beskyttelse mot fremtidige angrep. Russlands taktikker og målsetninger endrer seg kontinuerlig. I dagens situasjon, med fullskalakrig, finnes det ikke grunnlag for å definere noen region i Ukraina som «trygg».
Flest fra Syria
Asylsøkere fra Syria var den største gruppen som søkte beskyttelse i løpet av fjoråret, med opptil 2127 personer.
I år opplevde også landet Assad-regimets fall, og flere europeiske land har oppfordret syrerne, som kom i flere titusener under fluktkrisen i 2015, om å vende tilbake.
Rundt 7700 syrere har i dag permanent oppholdstillatelse i Norge, og rundt 17.000 syrere har en midlertidig tillatelse. Syrere med norsk statsborgerskap kommer i tillegg.
– Vi tenker at situasjonen vil påvirke asylankomstene fremover, og ser en stor grad av usikkerhet fremover, uavhengig av ankomstland og situasjon på bakken. Vi så jo at tallene for ukrainere i 2024 var lavere enn forventet. Usikkerheten rundt situasjonen i Syria vil også være avgjørende for årene fremover. Vi så jo blant annet at vi hadde en stor andel syrere som i 2024 søkte om familieinnvandring, noe som vil være en betydelig portefølje, ettersom vi stanset asylporteføljen.
Færre beboere i mottak
Ved årsskiftet bodde 10.000 personer i 101 asylmottak over hele landet, hvorav 600 var enslige mindreårige.
Statistikkene viser at færre bor i mottak nå enn under asylkrisen i 2015, hvor man hadde opptil 31600 på mottak.
– Siden UDI har automatisert saksbehandlingen, og fordi mange blir raskt bosatt i en kommune, har vi nå færre beboere i mottakene.
Opptil 77.000 har vært innom Nasjonalt ankomstsenter på Råde, som for tiden har en kapasitet på over 800.
– Nasjonalt ankomstsenter er en viktig del av asyberedskapet, hvor 14 aktører jobber sammen, og vi klare en håndtere den type ankomstvolum, etter etableringen i 2015. I 2015 satt folk lengre i mottak siden vi hadde ikke systemet med kollektiv beskyttelse, sa Sæther.
