Kjemper for flere flyktninger til Norge: – 500? Vi har plass til 5000!

Elevene ved Ringerike Folkehøyskole med en klar beskjed.
Foto: Maja Saxegaard
I år halverer Stortinget antall kvoteflyktninger i Norge til 500 - til tross for FNs anbefaling om 5000. Elevene ved Ringerike Folkehøgskole protesterer med kampanjen «Vi har plass til 5000!». Målet er blant annet å bosette unge flyktninger på skolen.

Nylig vedtok Stortinget å redusere antall antall kvoteflyktninger til 500 til tross for FNs anbefaling om å ta i mot 5000.

Det protesterer elever ved Ringerike Folkehøgskole på med kampanjen «Vi har plass til 5000!».

– Det er bare flaks som gjør at det er vi som sitter i et trygt land og har makten til å velge mellom å hjelpe eller å la være, sier Maja Ringeling, elev og initiativtaker for kampanjen.

Nå jobber Ringerike Folkehøgskole for å få lov til å bosette unge flyktninger på skolen.

– 500? Vi har plass til 5000!

Stortinget vedtok nylig å redusere antall kvoteflyktninger til 500 i 2025.

Elevene utfordrer forbipasserende til å prøve det politiske skjørtet.
Foto : Maja Saxegaard

Vedtaket kom etter at regjeringen i fjor foreslo å redusere antallet kvoteflyktninger fra 1000 til 200. Forslagets mål var å ta hensyn til en kontrollert og bærekraftig innvandring. 

I protest mot vedtaket har elever ved Global Solidaritet, Design & Fashion og Visual Arts ved Ringerike Folkehøgskole valgt å engasjere seg.

Med elev Maja Ringeling i spissen har klassen sydd en parole – som også kan bæres som et skjørt. 

For å spre budskapet, skal elevene fremover ta med seg parolen og utfordre forbipasserende til å prøve den.

– Mange er nølende til å la seg ta bilde av, men vi får likevel informert flere om kampanjen. Det er overraskende mange som ikke vet at Norge strammer enda mer til antall kvoteflyktninger, sier Maja Ringeling.

Elev Maja Ringeling mener Stortingets vedtak er inhumant og usolidarisk.
Foto : Privat

Vil ufarliggjøre budskapet

Parolen bærer tallet 500, som er ment til å opplyse forbipasserende om det elevene mener er et for lavt antall med kvoteflyktninger. 

– Som et av verdens rikeste land, har Norge kapasitet til å følge FN’s anbefalinger og ta i mot 5000 kvoteflyktninger i 2025. Stortingets vedtak om å ta imot trauste 500 av verdens mest sårbare er usolidarisk og inhumant, og ikke noe vi kan akseptere.

Ringeling håper at skjørtet vil ufarliggjøre det politiske budskapet og skape nysgjerrighet hos publikum.

– I begynnelsen tenkte jeg å lage en stor parole som kunne vises foran Stortinget. Men i prosessen av å lage banneret, innså jeg at parolen også kunne bæres som et plagg. Slik kan jeg kanskje få med mennesker som ikke nødvendigvis ville tilnærmet seg en parole foran Stortinget.

Folkehøyskolen vil bosette flyktninger

I tillegg til kampanjen, er folkehøyskolen i dialog med Ringerike kommune om å bosette unge flyktninger på skolen. Lærer på Global Solidaritet, Karine Risnes,  forteller at folkehøyskolen selv ønsker å bidra til mottagelsen av flyktninger.

Elevene ønsker å utfordre og opplyse med kampanjen sin.
Foto : Maja Saxegaard

– Som skole har vi lenge hatt et engasjement for integrering av flyktninger i lokalsamfunnet. Vi har engasjert elevene i dette gjennom frivillig arbeid og samarbeid med asylmottak, voksenopplæringa i kommunen og introduksjonsklasser på den lokale videregående. I tillegg har vi tidligere hatt god erfaring med bosetting av enslige, mindreårige flyktninger på skolen vår, sier Risnes.

Risnes mener at folkehøyskolen gir flyktningene en god start på livet i Romerike med muntlig norsktrening og et godt fellesskap. Tidligere har ungdom fra blant annet Afghanistan og Eritrea bodd sammen med elevene på skolen.

Vil bekjempe fordommer

Elev Maja Ringeling gleder seg til å ta i mot flyktningene og håper at elevenes innsats vil hjelpe dem med å integrere seg.

–Som folkehøyskoleelev kan jeg nesten ikke tenke meg et sted med sterkere fellesskapsfølelse. Det vil også fungere godt til å bekjempe fordommer på, fordi jeg tror elevene vil få et nærmere forhold til flyktninger som gruppe ved å bli kjent med enkeltmennesker, fremfor å kun høre de ofte ensidige narrativene i media, sier Ringeling.