![halalkylling.jpg](https://i0.wp.com/img.utrop.no/wp-content/uploads/2025/01/bdf4355a-72da-4a98-88ca-5d75426540e3-scaled.jpg?resize=696%2C468&ssl=1)
Foto: Norsk Kylling
- Laugblad la ut blackface-bilde i satiresak om Durek - 15.02.2025
- Norsk-syrer: – Har mistet håpet om et norsk pass - 15.02.2025
- Norske muslimer ga forbipasserende «fredskakao» - 14.02.2025
– Som en stor aktør i det norske kyllingmarkedet, er det et mål for oss å gjøre kylling med bedre dyrevelferd tilgjengelig for flere. Nå som vi er i gang med halalproduksjonen, kan vi tilby ECC-sertifisert kylling til en større del av befolkningen. Det er jeg veldig glad for, sier Hilde Talseth, administrerende direktør i Norsk Kylling i en pressemelding.
Halalproduksjonen til Norsk Kylling skal holde til på Orkanger i Trøndelag. I første omgang blir tilbudet av halalkylling fryste produkter, som kyllinglår, kyllingfilet, kyllingvinger og vingeklubber.
Halalkylling i hele Norge
I løpet av februar blir halalkyllingen tilgjengelig i REMA 1000-butikker i hele landet. I REMA 1000 blir produktene er et frivillig sortiment, noe som innebærer at hver enkelt butikk selv velger om de tar inn produktene.
![](https://i0.wp.com/img.utrop.no/wp-content/uploads/2025/01/665bcee9-9fac-4ebb-827a-a6374f469a4e-scaled.jpg?resize=696%2C522&ssl=1)
Om halalproduktene ikke er i frysedisken, er det mulig å spørre sin lokale butikk om de kan ta inn varene.
– Responsen fra markedet har vært veldig positiv, og det er mange som ønsker å kjøpe halalkylling fra oss. Det er også mange forbrukere som har tatt kontakt, med spørsmål om når vi starter opp og ønsker for ulike produkter, forteller Talseth.
Viktig for inkludering
Talseth forteller at det i dag er et begrenset utvalg av prosessert halalkylling, der forbrukeren ofte må til spesialbutikker for å få kjøpt halal.
![](https://i0.wp.com/img.utrop.no/wp-content/uploads/2025/01/edabbed2-f186-469c-b4ec-92e2db78b91e-scaled.jpg?resize=696%2C522&ssl=1)
– Mat er et viktig sosialt bindeledd i samfunnet vårt, og nå som REMA 1000 tar inn halalproduktene i sitt sortiment, gjør vi det enklere å få tak i halalkylling i hele Norge. Vi håper samarbeidet bidrar til at det blir lettere tilgjengelig i butikker, på spisesteder, i skoler og offentlige institusjoner.
Samme krav til dyrevelferd
Halalprosedyren vil også stille krav om en adskilt produksjon og lagring, og til at godkjente produksjonsmedarbeidere velsigner og kontrollerer kyllingene før de slaktes.
– Halalkyllingen blir solgt under produktnavnet Halal, og produktene får en egen profil. Halal-sertifiseringen påvirker ikke de strenge kravene Norsk Kylling har til dyrevelferd. Kyllingene blir tatt imot som før, og går gjennom samme bedøvingsmetode før de slaktes.
Halalslakt gir debatt
Samtidig har flere reagert på Norsk Kyllings oppstart av halalproduksjon.
Samfunnsdebattant Kjetil Rolness kom med følgende kraftsalve:
![](https://i0.wp.com/img.utrop.no/wp-content/uploads/2019/07/35473-e1679663681695.jpeg?resize=696%2C700&ssl=1)
– Selvsagt sa ingen at dette er nok et «minoritetsvennlig» tiltak som legitimerer og normaliserer konservativ islam i Norge, og gjør det enda vanskelige for de ikke-rettroende å stå opp mot religiøse autoriteter som ikke bare velsigner slakt av kyllinger, men i ekstreme tilfeller også velsigner slakt av mennesker, skrev han på sin Facebook-profil, og fikk 1.600 likes, ifølge Nettavisen.
Sp-stortingsrepresentant Jenny Klinge er heller ikke positiv:
– Skal Norsk Kylling få ein konkurransefordel av dette tiltaket eller ikke? Det kan hende den ekstra kostnaden for de fire “velsignerne” blir lagt bare på halalkyllingen, men hva er kostnaden for samfunnet totalt om slike tilpasninger skal bre om seg? Jeg heier på integrering og inkludering, men ikke på dette, føler jeg, skrev hun på sin profil.
Tidligere OsloMet-professor og filosof Lars Gule reagerte kraftig på Rolness`uttalelse, som han mente var “islamofobisk”:
![](https://i0.wp.com/img.utrop.no/wp-content/uploads/2016/12/20021.jpeg?resize=696%2C531&ssl=1)
– Så da venter vi på å høre hvor absurd, like ut sagt primitivt det er når jøder vil ha kosher-mat. Selvsagt slaktet på riktig måte. For ikke å snakke om hvor latterlige disse merkelige nikkingene ved Klagemuren i Jerusalem er, skrev Gule i kommentarfeltet.
FAKTA
Rituell slakt
For at kjøttet fra et dyr skal være halal, må det være slaktet etter bestemte regler. Når et dyr skal slaktes, skal det vendes i retning Mekka, Guds navn påkalles (sure 6, 118), strupens hovedpulsåre kuttes, og dyret tømmes for blod. Denne slaktemetoden er blitt gjenstand for debatt i nyere tid. Dyrevernorganisasjoner har reist krav om at dyr skal bedøves før de avlives. Debatten startet tidlig på 1900-tallet i flere europeiske land. I Norge ble rituell slakt uten bedøvelse forbudt allerede i 1930.
(Kilde: Store norske leksikon)