Foto: illustrasjonsfoto
Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner har levert sin første delrapport. Den ble overrakt tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) 22. januar.
Rapporten omhandler foreløpige utredninger om adopsjoner fra Colombia og Ecuador.
Norske myndigheter får kritikk fra utvalget. Det gjør også den privateide adopsjonsformidleren Adopsjonsforum. Organisasjonen er den eneste som har formidlet adopsjoner fra disse to landene til Norge.
Tidligere barneminister Kjersti Toppe (Sp) sier de må ta både funnene og kritikken på stort alvor.
– Det er en overordnet prioritet fra norske styresmakter at adopsjoner skal være trygge. Men rapporten tyder på at det norske systemet ikke har vært sikkert nok, sier hun til NTB.
– Ikke overrasket
Sofie Andelic kommenterer rapporten på vegne av i Rettighetsgruppen for adopterte fra Colombia (RACO). Hun har brukt noen dager på å sette seg spesielt inn i den delen av rapporten som berører Colombia.
Andelic er også med i referansegruppen til granskingsutvalget.
– Vi er dessverre ikke overrasket over funnene. Men lettet over at rapporten bidrar til en anerkjennelse av at adopsjonene til Norge ikke bare har vært på det rene, sier hun til Utrop.
Andelic er sterkt kritisk til norske myndigheter, som hun mener ikke har ført god nok kontroll med adopsjonene.
Granskingen er derfor langt på overtid.
– Det har kommet varsler helt siden oppstart av adopsjonene fra Colombia, sier hun.
Hun mener rapporten viser at myndighetene har brutt forpliktelsene i henhold til de internasjonale konvensjonene Norge har ratifisert.
Ifølge Barnekonvensjonen og Haagkonvensjonen skal barnets beste være det styrende i all adopsjon.
Det innebærer at det primære hensynet skal være å gi barnet beskyttelsen det
har krav på, ikke dekke behovet noen har for å få barn.
Belyser et skjevt maktforhold
Granskingsutvalget mener spesielt systemet med donasjoner både til Colombia
og Ecuador, økte risikoen for at barnet beste ikke var det styrende i
adopsjonene.
– Både Adopsjonsforum og norske myndigheter har forsøkt å betale seg frem til løsninger og sikret seg kommende adopsjoner gjennom ulike former for økonomiske incentiver, sier hun.
Rettighetsgruppen sier også rapporten beskriver tydelig det ubalanserte maktforholdet mellom aktørene i vestlige land som Norge og det globale sør.
– – Praksisen med donasjoner kan minne om en transaksjon av vederlag mot vare
eller tjeneste, noe som kan tolkes som et slags kjøp og salg. Ifølge
Barnekonvensjonen er det forbud mot urettmessig økonomisk vinning ved
adopsjoner, sier Andelic.
RACO retter også krass kritikk mot Adopsjonsforum, som de mener har stått for en uforsvarlig drift.
– Mye tyder på at den private adopsjonsformidleren har vært villig til å bryte med etikk og moral for å sikre seg barn gjennom internasjonale adopsjoner, sier Andelic.
Hun påpeker at Adopsjonsforum har tilbakeholdt informasjon fra norske adopsjonsmyndigheter.
– Det er svært bekymringsfullt at de ikke tidligere har forstått eller anerkjent risikoen for ulovlige adopsjoner. Med tanke på at denne foreningen fortsatt har formidlingstillatelse til å gjennomføre adopsjoner fra Colombia i dag, sier Andelic.
Colombia er et av landene som fortsatt er åpne for adopsjon.
Departementet har ikke tatt hensyn til Bufdirs anbefaling om at alle adopsjoner
bør stanses midlertidig mens granskingen pågår.
Det er RACO kritiske til.
– Så lenge de nødvendige undersøkelsene ikke er blitt gjennomført, er det ingen
garanti for at dagens system er sikkert og fungerer i henhold til internasjonale
konvensjoner, sier Andelic.
Vil ha tiltak, unnskyldning og muligheter for erstatning
Hun mener myndighetene nå bør innføre umiddelbare tiltak.
– Det trengs krisehjelp til adopterte og familiene deres. I tillegg et tilbud til voksne adopterte som sliter med traumer på bakgrunn av egen adopsjonshistorie, sier Andelic.
Hun er bekymret for at det ikke er nok midler til granskingen. Og påpeker at mange jobber på frivillig basis med ulike tiltak for adopterte.
– Myndighetene bør sørge for midler og støtte til disse. Og til de av oss som bidrar inn i granskingsutvalgets referansegruppe med å følge opp deres arbeid på vegne av de adopterte.
Rettighetsgruppen mener det som følge av granskingen, etter hvert vil være på plass med en unnskyldning og anerkjennelse fra norske myndigheter. Den bør komme når utvalget har levert sin endelige rapport ved slutten av 2025.
– En offentlig unnskyldning bør rettes til alle lidende parter, de adopterte og
deres familier, både i Norge og Colombia, sier Andelic.
Hun mener også det bør bli mulighet til søke om oppreisning og erstatning
– Det bør være en mulighet for alle de som har blitt utsatt for menneskerettighetsbrudd gjennom adopsjonssystemet, sier Andelic
Hun ønsker at Norges befolkning følger med på utvalgets arbeid.
– Vi er over tjue tusen utenlandsadopterte i Norge. Det som nå kommer frem påvirker de fleste av oss og våre nærmeste, sier Andelic.
Adopsjonsforum beklager
– Adopsjonsforum tar kritikken av det som har skjedd i forbindelse med adopsjoner gjennomført via vår organisasjon på største alvor. Og beklager på det sterkeste den urett som har blitt begått mot de involverte, sier daglig leder Sidsel Elie Aas i en e-post.
Hun er samtidig glad for den grundigheten granskningsutvalget viser.
– For oss har det hele tiden vært viktig å bidra til og avdekke hva som har skjedd og hva som har blitt gjort, både fra vår side og fra myndighetenes side.
Aas påpeker at granskingsutvalget har hatt full tilgang til arkivene til Adopsjonsforum.
– Vi har lagt til rette for deres gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon. Dette gjelder både interne dokumenter, møtereferater og korrespondanse med offentlige myndigheter.
Hun sier videre at de som jobber og sitter i styret i Adopsjonsforum i dag, kjenner ikke til alle detaljene i det som beskrives i delrapporten fra nesten førti år tilbake i tid.
Hun viser også til at det har kommet på plass en rekke lover og internasjonale konvensjoner med mål om å styrke barnets rettigheter. Samt bidra til at adopsjoner skjer på en best mulig måte.
– I granskningsutvalgets delrapport vektlegges det at risikoen for feil har blitt gradvis mindre etter hvert som kontrollen med adopsjoner har blitt styrket, da med Colombia som eksempel.
– Hvordan vurderer Adopsjonsforum sitt eget ansvar overfor de biologiske familiene som har blitt utsatt for lovbrudd?
– Vi forholder oss til de dokumentene som utstedes av opphavslandet og at de har vært gjennom rette juridiske instanser og godkjent av disse i henhold til nasjonale lover og det internasjonale rammeverket. Når det gjelder den konkrete saken som omtales i delrapporten, beklager Adopsjonsforum dette på det sterkeste, sier
Historien som det vises til, dreier seg om en treåring som forsvant mens moren var på jobb.
Da moren klarte å spore opp ungen sin og fant ut at barnet var i Norge, krevde hun at adopsjonen ble annullert. Utenriksdepartementet og Adopsjonsforum overførte så pengesummer til Ecuador, og da forsvant kravet om å returnere barnet, ifølge granskingsrapporten.
