En kvinnerettighet

Tayyab M. Choudri er daglig leder i Internasjonal Helse- og sosialgruppe (IHSG). Organisasjonens arbeider med bevisstgjøring, holdningsskapende og forebyggende arbeid i møte med kontroversielle temaer. IHSG har hatt flere dialogmøter om kvinnehelse og kvinnerettigheter.

– Hvert land har sine egne lover. Mange land har kommet langt når det gjelder kvinnerettigheter, andre har det ikke. Både prevensjon og abort er en kvinnerettighet, og vi skal heller ikke glemme at mannen også kan bruke kondom som prevensjon, sier Choudri.

Det er viktig at kvinnene kjenner til norsk lov

Uavhengig av hvilken praksis det er i kvinnenes hjemland, mener Choudri at det er viktig at kvinnene kjenner til norsk lov.

– Når du flytter til et nytt land, må du følge loven i det landet. Det er viktig at kvinnene kjenner til velferdsstatens tilbud i Norge, sier han.

Kontroversielt

I Tayyab Choudris hjemland, Pakistan, er IHSG aktiv med eget kvinnehelseprogram, Underprivileged Mother & Child Health Care Program, og IHSG var også med å etablere eget sykehus for kvinner og barn, Riaz-Ul-Jannat Hospital. Sykehuset dekker 25 landsbyer, og alle leger som jobber her er kvinner. Her får kvinnelige pasienter råd og veiledning i alt fra menstruasjonsproblemer, spiseforstyrrelser til familieplanlegging. Aborter utføres også her.

Abortloven i Pakistan kom i 1990, og er, som i de fleste andre muslimske land, laget under innflytelse av islamsk lov (Sharia). Abort er et svært kontroversielt tema i Pakistan, da mange mener at det strider mot islamsk tro. Abort er tillatt for kvinner frem til 12. uke av svangerskapet.

– Hvis graviditeten er et resultat av voldtekt, incest eller er trussel mot kvinnens helse, kan abort tillates etter 12 uker, men dette krever godkjenning fra medisinske fagfolk, forteller Choudri. Både kone og mann må signere under på at de ønsker abort. Dersom det viser seg at fosteret er sykt, blir de kvinnelige legene på sykehuset sakkyndige, og kan anbefale abort.

– I islam er det ikke tillatt med seksuell omgang før ekteskapet. En mann kan heller ikke tvinge en kvinne for sine egne seksuelle behov, forteller Choudri.

Allikevel blir kvinner gravide utenfor ekteskapet, og de har få rettigheter i Pakistan. Ved ønske om abort, må de som regel henvende seg til private (illegale) klinikker.

Hva mener Islamsk Råd Norge (IRN) om abort?

Mohammad Isak Abdullahi er prosjektleder i Islamsk Råd Norge (IRN). Abdullahi forteller at islam generelt legger stor vekt på vern av liv og fleksibilitet i ekstreme situasjoner. Abort anses generelt som uønsket, men det finnes unntak der det kan være tillatt, særlig når mors liv eller helse står i fare. Islam oppmuntrer til ansvarlig familieplanlegging og tillater bruk av prevensjon. Dette ses ofte som et bedre alternativ enn å måtte ta stilling til abort.

Hva sier Koranen om abort?

– Koranen nevner ikke abort som spesifikk handling, men det finnes koranvers som tolkes som relevante for spørsmålet, som Koranen 23:12-14: «Vi skapte mennesket av en dråpe, så en klump, så et foster, og til sist ga vi det form og blåste inn av Vår ånd.» Dette verset tolkes ofte som en bekreftelse på fosterets verdi og det potensielle livet det bærer.

Når valget står mellom å risikere morens liv eller avslutte en tidlig graviditet, prioriterer de lærde morens liv.

Mellom livets verdi og medisinske hensyn

Abort kan være tillatt i visse tilfeller. Hvilke tilfeller er det?

– Det er i ekstreme situasjoner hvor det er fare for liv og helse, eller hvor det er begått en kriminell handling som har ført til graviditeten. I Hadith (fortellinger om profeten Muhammad) finnes prinsippet om å velge det minste onde. Når valget står mellom å risikere morens liv eller avslutte en tidlig graviditet, prioriterer de lærde morens liv.

Finnes det en grense for når man kan ta abort?

– De fleste lærde anser at fosteret først blir et «liv» når sjelen blåses inn, som ifølge Hadith skjer etter 120 dager. Abort før denne perioden behandles ofte mindre strengt enn etter, men lærde understreker likevel at det bør være en sterk grunn til å velge abort også før denne grensen.

Hva tenker IRN om utvidelse av grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker?

– Det kan jeg ikke svare på. Jeg kan eventuelt ta det til imamkomiteen.

Hva er imamrådet?

– Islamsk Råd Norge har 80 organisasjoner tilknyttet seg, og det er en imamkomité sammensatt av ulike lovskoler i islam, både shia og sunni. I store diskusjoner så samles komitéen og lager en innstilling, slik de har gjort med halal-slakting i Norge.

Lærde oppfordrer til å søke veiledning fra både medisinske eksperter og islamske autoriteter

Islam og abort – et balansert perspektiv

– Lærde oppfordrer til å søke veiledning fra både medisinske eksperter og islamske autoriteter for å fatte beslutninger som er i samsvar med islamske prinsipper. Ved å balansere vern av fosterets liv og hensynet til mors helse, søker islam en helhetlig og medfølende tilnærming til dette vanskelige spørsmålet.

Hvem bestemmer? Er det de medisinske ekspertene og de islamske autoritetene, eller kvinnen selv?

– Islam legger stor vekt på både medisinske og teologiske vurderinger i spørsmål om abort. Når en slik situasjon oppstår, er det viktig å søke veiledning fra både islamske lærde og medisinske eksperter for å sikre at beslutningen tas i samsvar med islamske prinsipper og helsefaglige vurderinger.

Den norske kirke om den nye abortloven: – Kritiske til å utvide retten til selvbestemt abort   Ingeborg Midttømme er biskop i Møre. Hun var saksordfører og deltok på høringen på Stortinget for ny abortlov. – Den norske kirke har et overordnet prinsipp, og det er menneskeverdets ukrenkelighet. Alle mennesker er verdifulle, og alle mennesker er elsket av Gud. Derfor er vi i utgangspunktet mot abort, sier Midttømme. Står det noe i Bibelen om abort? – Det står ikke noe om abort i Bibelen, men Salme 139,16 viser at et foster er helt spesielt fra starten av: «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.» Vi er ansvarlige for en samfunnsutvikling hvor det er rom for alle barn som blir født. Fosteret har menneskeverd Når får fosteret sjel? – I kristendommer er det ikke angitt en grense for når fosteret får sjel. Vi tenker at fosteret har menneskeverd fra starten av.  Hva tenker Den norske kirke om den nye abortloven? – Den norske kirke var mot å utvide grensen fra 12 til 18 uker. Vi er redde for at de som bærer på et barn med ulike forutsetninger, for eksempel med Downs syndrom, skal føle seg presset til å ta abort. Vi må spørre oss selv på hvilket grunnlag vi skal velge bort spiren til et liv, og hva konsekvensene av det blir. Vi er ansvarlige for en samfunnsutvikling hvor det er rom for alle barn som blir født. Vi må støtte dem som velger å bære frem barn med ulike diagnoser. De må vite at de ikke står alene om ansvaret etterpå. Et etisk dilemma Er det noe som legitimerer abort? –Abort er alltid et etisk dilemma. Vi ser at abort noen ganger er det nødvendige valget, som når det er fare for mors helse, når mor ikke klarer å gjennomgå et svangerskap til eller etter en voldtekt. Men abort er aldri et lett valg for den som skal ta det.

Aborthistorie i Norge:
Katti delte ut brosjyrer om abort for over 100 år siden

Katti Anker Møller ble født i 1868 i en rik familie. Hun hadde tre barn, og begynte å arbeide for kvinners rettigheter som voksen mor. Hennes mann, Kai Møller, og hennes svoger, Johan Castberg, satt begge på Stortinget og støttet henne i hennes arbeid. Det var flere ting Katti reagerte på. Ifølge religionen hadde kvinner plikt til å ha sex med sine ektemenn, som ikke tenkte på at kvinnenes helse ble svekket av mange graviditeter. Samtidig hadde barn av ugifte mødre ingen rettigheter i samfunnet, og abort var forbudt. Kvinner som ville avslutte et svangerskap, måtte oppsøke illegale klinikker. Aborter ble ofte utført uten nødvendig medisinsk kompetanse og under dårlige hygieniske forhold.

I Morgenblandet i 1904 skrev Katti Anker Møller en artikkel om behovet for seksualundervisning i skolen og i samfunnet generelt. Hun mente det burde gå minst tre år mellom hver fødsel, og at mannen måtte ta ansvar. For mange graviditeter gjorde kvinnen svak og ga henne dårlig helse. Katti Anker Møller hadde sett det skje med sin egen mor, som fødte ti barn.

I Social-Demokraten argumenterte hun i 1913 for at kvinner ikke måtte straffes etter en abort. Hun viste til to pågående straffesaker i Oslo lagmannsrett. To kvinner var tiltalt for å ha tatt abort. Den ene kvinnen var fattig, hadde syv barn, dårlig helse og følte at hun ikke klarte å ta vare på flere barn. Den andre kvinnen var ung og ugift. Katti Anker Møller mente at ingen av kvinnene burde straffes. Hun mente at mors helse burde tas hensyn til i abortspørsmålet, og at ugifte kvinner tok abort fordi samfunnet diskriminerte både dem og barna deres. Barn født utenfor ekteskap ble kalt «uekte» barn. De hadde ingen rettigheter, og kunne vokse opp i fattigdom selv om far var rik.

I 1916 kom lovforslaget Katti hadde kjempet for sammen med svogeren Johan Castberg: Barn av ugifte mødre fikk samme rettigheter som barn av gifte mødre. Menn fikk et økonomisk ansvar for barn de fikk utenfor ekteskapet, og disse barna hadde rett til å ta farens etternavn. I tillegg fikk «uekte» barn samme rett på arv ved farens død som de barna mannen hadde med kona si. I 1922 oversatte Katti Anker Møller en engelsk brosjyre om prevensjon og abort, som hun delte ut som informasjon til arbeiderkvinner. I 1924 startet hun det første Mødrehygiene-kontoret i Norge. Etter hvert kom også Mødrehjem hvor ugifte, gravide kvinner kunne bo og få hjelp.

Kilde: Katti Anker Møller: en kvinnes sociale arbeide gjennem 30 år.