– Vi må vise at brune gutter og jenter kan lykkes

Samfunnsdebattanten ble ifølge Fritt Ord tildelt prisen for sitt «uredde og prinsipielle forsvar av ytringsfriheten i møte med ekstremisme, gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll.».

– Når vi ser en økning i rapporter om æreskultur, er det på høy tid å legge bort berøringsangsten, sa hun under utdelingen, ifølge NTB.

Sylo Taraku, styremedlem i Fritt Ord, delte ut prisen. I talen sin snakket han om viktigheten ytringsfriheten har i et flerkulturelt samfunn.

– Ytringsfriheten gir mulighet til å føre en frihetskamp, fremme toleransen vi trenger i et mangfoldig samfunn, og skaper brobygging mellom ulike grupper. Innvandrere trenger ytringsfriheten for å kjempe mot diskriminering i storsamfunnet. Men ytringsfriheten trengs for å kjempe for frihet innad i sine egne miljøer.

Ofte er det ikke staten som står i veien for disse frihetene i Norge, men familiene og miljøene, sa han videre.

– Likevel er det en avgjørende forskjell her i Norge. Her finnes det hjelp å få, og til å ta opp kampen for egne friheter. For de som ikke kan kjempe selv, finnes det andre som kan gjøre det på deres vegne. Stemmer som Sarah Gaulin, og andre som følger i fotsporene til Shabana Rehman. Som kjemper for likestilling og æreskriminalitet.

Flyttet grunnet trusler

Gaulin er daglig leder i organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) og tidligere bydelspolitiker for Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand i Oslo.

Hun ble i 2023 nødt til å forlate Holmlia på grunn av hets og trusler.

– Selv om jeg har fått muligheten til å endre min egen situasjon, vet jeg at mange ikke har de samme mulighetene. Derfor lover jeg å fortsette arbeidet for et mer inkluderende og rettferdig samfunn. I en tid med mange farlige autoritære krefter der ute, er det viktigere enn noen gang at vi står sammen, kjemper for det vi tror på, og forsvarer ytringsfriheten, sa hun under talen.

Forsvarte SIANs ytringsfrihet

Selv har hun heller ikke skydd kontroverser eller prinsipielle standpunkter. Som lokalpolitiker på Holmlia forsvarte Gaulin den islamfiendtlige gruppen SIANs rett til ytre seg, mens andre gikk inn for å innskrenke det man tolker som hatytringer.

– SIANs retorikk er bygget på splittelse, hat og frykt, ikke på dialog. Men vi bekjemper ikke hat med sensur, vi bekjemper det med samhold og liberale prinsipper. Jeg er stolt av å se tilbake på de episodene der jeg ikke ga SIAN den oppmerksomheten de ønsket seg, men forsvarte deres rett til å ytre seg, sa hun videre.

Var barn av et tvangsekteskap

I talen sin viste også Gaulin til at om hun hadde bodd i Iran, landet hun ble født i, ville hun aldri hatt de samme mulighetene

– Jeg er et barn av et arrangert ekteskap, et forhold som i realiteten ofte minnet mer om et tvangsekteskap. Min mor, som selv var bare et barn da hun ble giftet bort, bærer med seg en historie mange ikke kjenner til. Folk blir ofte overrasket over at jeg har en så ung mor, men de vet ikke hva hun har måttet gjennomgå.

Ytringsfrihetsforbilder

Gaulin viste også til avdøde Rehman, som selv i mange år var en frontfigur i kampen mot negativ sosial kontroll, og stortingspolitiker Hadia Tajik som sine forbilder for ytringsfriheten.

– Hennes (Rehmans) bortgang er et stort tap. Ikke bare for de som kjente henne, men for hele Norge. Hun var en av de viktigste stemmene i kampen for ytringsfrihet og mot æreskriminalitet, og tomrommet hun etterlater seg er umulig å fylle.

Om Tajik sa hun i talen:

– Hennes kompromissløse forsvar av ytringsfriheten er blant de mest markante og betydningsfulle standpunktene Arbeiderpartiet har fremmet i moderne tid. I en tid hvor disse rettighetene stadig utfordres, trenger vi prinsipielle politikere som henne.

Viktig med et håpsnarrativ

For Gaulin er det også viktig med et håpsnarrativ, og vise til at folk med innvandrerbakgrunn kan nå de høyeste posisjonene i samfunnet.

– Altfor ofte hører jeg noen si at «brune jenter og gutter som oss ikke kan lykkes i Norge». At samfunnet er imot oss, at vi aldri vil få de samme mulighetene. Det er sant at statistikk viser utfordringer. For eksempel at personer med utenlandske navn har lavere sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju, selv med like kvalifikasjoner. Det er en urett vi må erkjenne og bekjempe.

– Men samtidig må vi løfte fram de som lykkes, for de viser oss at forandring er mulig. Stortingspresident Masud Gharahkhani og idrettspresident Zaineb Al-Samarai er levende eksempler på at talent, innsats og vilje kan ta deg dit du vil.

– Velfortjent pris

Hadia Tajik og Zaineb Al-Samarai var begge tilstede under utdelingen. Overfor Utrop uttalte Tajik at prisen er velfortjent.

– Sarah har i veldig mange sammenhenger utvist stort mot, og vært en banebryter. Men det aller viktigste er at selv om hun har møtt mye motstand, så har Sarah aldri mistet seg selv på veien. Hun har klart å beholde de sterke og fine selvstendige egenskapene.

Idrettspresident Al-Samarai sa vi trenger flere modige stemmer som henne.

– At hun får denne prisen og anerkjennelsen er viktig, fordi generasjonen etter trenger flere rollemodeller.

Håpsbringer

– I talen sin nevnte Gaulin dere og stortingspresident Garahkhani som forbilder. Hvor viktig er det å kunne bringe et håpsnarrativ for unge med innvandrerbakgrunn?

– At hun nå får denne anerkjennelsen fra Fritt Ord kan være en inspirasjon for veldig mange, sa Tajik.

– Vi trenger flere profiler som viser at det er mulig å lykkes, akkurat som Sarah. For de som kommer etter oss er det viktig med “glasstak-knuserne”, som går opp stien. Jeg håper Sarahs bidrag vil gjøre det lettere for andre å være modige og bruke stemmen sin, uttalte Al-Samarai.

FAKTA

Om negativ sosial kontroll

Press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å ta selvstendige valg om eget liv og fremtid. Å bli utsatt for dette kan ha alvorlige konsekvenser for den enkeltes psykiske og fysiske helse.

Æresrelatert vold

Vold og krenkelser utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette kan forekomme i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien eller gruppen skam.

(Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet)