– Det beste for integrering er inkludering, ikke krav

Før jul kom Emilie Enger Mehl, som var daværende justis –og beredskapsminister, med et forslag om at norskkravene for permanent oppholdstillatelse for innvandrere burde skjerpes.

– For å sikre god integrering er det viktig å stille krav til både norskkunnskaper og kunnskap om det norske samfunnet. Derfor foreslår vi å skjerpe disse nå, sa hun.

Hun foreslo at språkkravene for å få permanent opphold i Norge burde gå fra A1 til A2.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse definerer språknivåene slik:

A1: Du kan forstå og bruke kjente, dagligdagse ord og uttrykk. Du kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og hjelper deg.

A2: Du kan delta i enkle samtaler om vanlige og praktiske aktiviteter som du kjenner. Du kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til ditt arbeid. Du kan skrive korte, enkle beskjeder og fortelle om opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger.

Forsking er uenig

Forskingsprosjektet IMPECT ved Høyskolen på Vestlandet er et av de mest fremtredene prosjektene i denne debatten. De kartlegger 40 europeiske land og samarbeider blant annet med Storbritannia, Nederland, Italia og Hellas under forskningsarbeidet.

De siste tiåerene har en rekke europeiske land innført krav for innvandrere om at de må bestå språkprøver og samfunnskunnkapsprøver for å få statsborgerskap. IMPECT forsker på om slike krav faktisk er motiverende for språklæring.

Det tar bort gleden i klasserommet

I en av publikasjonene knyttet til forskningen blir det tatt en nærmere titt på holdninger rundt innføring av planlagte tester.

Forskningen som blir fremstilt i artikkelen handler om dilemmaene lærere møter på når introduksjonsprogrammer som krever strengere språkkrav og samfunnskunnskap blir innført i Skandinavia gjennom standardiserte tester.

Artikkelen finner ingen bevis på at strengere krav skaper en positiv innvirkning i utdanningen, men heller skaper stress og angst både for studenter og lærere.

– Den forventede introduksjonen til språk og kunnskapskravene for permanente bosettere er møtt med motstand, og det er engstelse i forhold til om dette kan skade forholdet mellom lærere og elever, skrives det i forskningsartikkelen.

Språklærene er skeptiske

Flere lærere er intervjuet i forbindelse med forskningen og flere er negativt innstilt til strengere tester.

– Det putter én type stress på studentene og en annen på lærerne, sier svensklærer Sofie.

– Ja, det er litt skummelt å være den som liksom skal […] sette de kryssene i det skjemaet som gir en kompetanse på et eller annet nivå. Og jeg må jo si når jeg først begynte med det, så tenkte jeg ikke så mye på at dette hadde noe med opphold og sånne ting å gjøre, sier norsklærer Lillian.

– Jeg synes det er forferdelig at politikerne spiller med de kortene. Hele greia blir verre. Det tar bort gleden i klasserommet. Det er det, spontanitet, glede – glede over at vi tilbringer til sammen, sier dansklærer Theodora.

De fleste kan bestå A2, men ikke alle

Utrop har vært i kontakt med LIN, likestilling, inkludering og nettverk, som utaler seg om saken.

– Det å kunne snakke samme språk gjør hverdagen selvfølgelig mye enklere, man treffer lettere på nye mennesker, man kan få seg venner, man har flere jobbmuligheter og man forstår informasjon fra det offentlige bedre. Likevel er det viktig å se krav og muligheter i sammenheng. Ikke alle som kommer til Norge får tilstrekkelig godt tilbud om norskundervisning. Mange går på norskkurs når de kommer, men får ikke praktisert og glemmer så språket. Jeg synes derfor ikke det er noen god ide å stille krav om norskkunnskaper uten å sørge for at alle har mulighetene til å faktisk lære seg og praktisere språket, sier daglig leder Rabia Musavi til Utrop.

Musavi snakker også direkte om forslaget til Mehl.

– Vi tror de aller fleste som søker om permanent opphold i Norge kan bestå en muntlig norskprøve på nivået A2 og tenker det er viktig for den som søker om permanent opphold å kunne litt norsk for å få seg et nettverk og for å forstå viktig informasjon fra myndighetene. Likevel tror vi det kan være noen som ikke klarer å nå nivå A2 i norsk muntlig som likevel burde få innvilget permanent opphold. I dag skal man kunne søke om fritak på bakgrunn av helsemessige eller andre tungtveiende grunner, sier hun.

Må ta høyde for lærevansker

Musavi påpeker at det kan være spesielt viktig for kvinner å kunne få fritak fra A2 kravet.

– Dette er viktig, spesielt for damer som ikke får deltatt på norskkurs fordi de sliter med psykisk uhelse eller lever med vold i hjemmet, sier hun.

LIN legger også vekt på at selv om lærevansker skal være et gyldig unntak til kravene så må det være fokus på å fange opp disse lærevanskene tidlig i undervisningen.

– Vi oppfordrer derfor regjeringen til at lovendringen og skal gjøres samtidig med en gjennomgang av unntaksbestemmelsens praksis, for å undersøke om de som trenger unntak faktisk får det. Dette er spesielt viktig fordi det er kommunene som bestemmer hvem som får unntak og ikke, så vi vet ikke i dag om det er lik praksis over hele landet, sier Musavi.

Denne bekymringen resonerer med det lærerne i IMPACT-intervjuene forteller om. Mange av dem er redde for å miste den personlige kontakten med studentene og på den måten kan det bli lettere å gå glipp av eventuelle tegn på lærevansker eller andre tungtveiende grunner.

I tillegg antar de standardiserte prøvene at alle studenter passer inn i samme utdanningsløp noe både IMPECT og LIN påpeker at alle ikke gjør.

Det beste for god integrering er å inkludere

Når spurt om de hadde mer på hjertet angående saken svarte Musavi at inkludering er det viktigste man kan fokuserer på.

– Jeg mener det viktigste man kan gjøre for å sikre god integrering er å inkludere folk fra de kommer til Norge. Inkludering er også viktig for å sikre at alle får praktisert språket når de prøver å lære seg det. Der har vi alle et ansvar til å bidra, samtidig som regjeringen burde gjøre mer for å sikre at alle de som kommer til Norge faktisk får gode aktivitetstilbud når de kommer og tas imot på en trygg og god måte, sier hun.