Foto: Scanstockphoto
- Uenighet om hvordan man skal takle æreskulturen - 01.04.2025
- Falske malere kan arbeide for utenlandsk etterretning - 31.03.2025
- Hør denne forbløffende Eid-versjonen av Musevisa - 30.03.2025
Sammen med Rødt, MDG og KrF gikk man inn for et representantforslag om stans i returer.
I forslaget som ble nedstemt skrev man blant annet:
Stortinget ber regjeringen stanse tvangsreturer av lengeværande asylsøkere fra Etiopia, og av andre utlendinger som har blitt eller er planlagt framstilte for utanlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, til praksisen med avhør uten advokat, politi eller tolk tilstede er endret i tråd med Tilsynsrådet for tvangsreturer sine klare råd i brev til Politidirektoratet av 21. oktober 2024.
Stortinget ber regjeringen sikre at avhørspraksisen ved Trandum utlendingsinternat blir stanset til nødvendige endringer i lovverket som sikrar at politiet ikke gir fra seg jurisdiksjon til andre land i utledningsinternatet, er på plass, slik at Stortinget kan være trygge på at de internertes grunnleggande rettstrygghet, som nå mangler, igjen er ivaretatt.
– Uverdig praksis
Tilsynsrådet anser praksisen som en ulovlig praksis som setter de internerte i fare, og flere nasjonale og internasjonale organer har kritisert praksisen sterkt.
SVs innvandringspolitiske talsperson, Birgit Oline Kjerstad, kaller praksisen som “uverdig for en rettsstat”.
– Svært skuffende at man ikke umiddelbart stanser en praksis der representanter fra utenlandske myndigheter kommer til Trandum og intervjuer internerte, uten advokat eller tolk til stede, det er ikke en rettsstat verdig, sier hun til Utrop.
Viser til internasjonal kritikk
Grupper som etiopere rammes ofte av tvangsreturer. SV-politikeren viser til internasjonal kritikk av Norges utsendelsespraksis.
– For bare få uker siden føyet den europeiske torturkomiteen seg til rekken av institusjoner som retter kritikk mot Norge for denne praksisen. Det er uforståelig for oss at man ikke engang kan få flertall om å om å i det minste sette returprosessene på vent.
I forslaget skrev også Rødt-politiker Tobias Drevland Lund:
– Saken vi debatterer her i dag, er av veldig prinsipiell art. Det er ikke snakk om Norge skal uttransportere mennesker eller ikke, ikke alle har rett til å bli værende i Norge, men det er viktig at det skjer innenfor de rette rammene, og at personer som skal uttransporteres, sikres helt grunnleggende menneskerettigheter i prosessen.
Folk kastet i fengsel etter tvangsretur
Videre viser hun til at forholdene i Etiopia forverrer seg stadig.
– Vi får flere meldinger om at mennesker som er tvangsreturnerte dit lever i fare, har blitt fengslet eller endt opp på flukt igjen. Nå hadde Stortinget muligheten til å forhindre at flere lider samme skjebne. Slik gikk det ikke.
Nylig var tidligere justisminister Emilie Enger Mehl på besøk i Etiopia, hvor hun snakket med lokale myndigheter for å ha møter om migrasjonsrelaterte temaer.
Under besøket oppfordret hun etiopere som oppholder seg ulovlig i Norge, om å returnere.
– Jeg setter pris på at Etiopia viser vilje til å møte Norges behov for å returnere ulovlige migranter, og tar imot egne borgere. Dersom vi fortsetter å se forbedring i resultatene vil Norge kunne akseptere at visumrestriksjonene kan oppheves i 2025, sier justis- og beredskapsministeren.
– Uforståelig
For Kjerstad er situasjonsbeskrivelsen uforståelig. Organisasjoner som Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har vært bekymret for tvangsreturer til Etiopia og uttalte seg senest i slutten av januar i år.
FNs høykommissær for flyktninger fraråder også returer.
– Norge fortsetter å framstille utlendinger for etiopiske myndighetspersoner i Norge og tvangsreturnerer foreldre med barn i Norge og andre til et av de mest utrygge landene i verden.
I mellomtiden har det vært regjeringsskifte her hjemme. Aps Astri Aas Hansen har overtatt for Enger Mehl i justisministerposten.
Kjerstad og SV vil heller ikke gi seg i denne kampen:
– SV vil følge saken videre og følge opp justisministerens lovnader om å følge opp Tilsynsrådets råd som hun ga i debatten.
Kjenner seg ikke igjen i landet
Etiopiske «Lea» er en av de etiopiske tvangsreturnerte som Utrop har intervjuet.
For seks måneder siden ble hun sendt på flyet ut av Norge med tre hundre dollar i hånden. Da hadde hun ikke vært i Etiopia på 21 år.
Overfor Utrops journalist sier hun at livet er veldig vanskelig.
– Jeg kjenner ikke igjen landet mitt. Folk slår hverandre. Jeg sitter bare inne og vil ikke gå ut. Jeg er trøtt hele tiden. Alt er stress.
– Ingen nettverk ved retur
Tor B. Jørgensen, styreleder i Mennesker i limbo, kjenner seg i beskrivelsen:
– Vi ser at de færreste har noe som helst nettverk å hvile seg på ved retur. Norge burde være opptatt av å lytte til den enkeltes situasjon.
Politiets Utlendingsenhet (PU) opplyser i samme sak til Utrop at fremstilling for hjemlandets myndigheter skjer etter en vurdering av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).
Tidligere justisminister Mehl sa også at hun forstår situasjonen kan være vanskelig for den enkelte som tvangsutsendes.
– Jeg har forståelse for at det kan være krevende for enkeltpersoner som kanskje har vært i Norge lenge, men det er altså helt grunnleggende for at vi skal evne å hjelpe dem som faktisk trenger beskyttelse, uttalte hun i Stortingets spørretime.
