Koranbrenning førte til en følelse av å bli inkludert

I en ny forskningsartikkel fra fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) på OsloMet forteller stipendiat Edin Kozaric om norske muslimer sin opplevelse av ekskludering og inkludering.

Til sammen var det 72 deltakere i forskningen, 50 menn og 22 kvinner. Deltakerne ble rekruttert gjennom moskeer og var individer i alle aldre fra varierte etniske og kulturelle bakgrunner.

I Kozarics doktorgradsavhandling har han undersøkt hva norske muslimer opplever som ekskluderende og inkluderende, og hvordan bosted påvirker opplevelsene.

Tre nivåer av ekskludering

Forskningen har skjedd gjennom fokusgrupper og intervjuer i 10 norske kommuner.

I dette arbeidet har han funnet, og argumenterer for, at det finnes et skille mellom ekskludering på bakgrunn av rasisme og islamofobi, og ekskludering på bakgrunn av religion.

– Jeg mener at man gjør debatten en tjeneste ved å skille mellom disse to typene opplevd ekskludering. Da kan man lettere snakke om hvordan man kan imøtekomme dem, sier han.

Kozaric mener ekskludering basert på religion skjer i tre nivåer: det etiske, det sosiale og det institusjonelle.

Mer press om å støtte Pride

Det etiske nivået handler om holdninger knyttet til kjønn og seksualitet.

I fokusgruppene uttrykte flere at verdier de selv holder høyt ikke blir akseptert av samfunnet.

– Mange av de jeg intervjuet opplever at de religiøst funderte meningene deres om kjønn og seksualitet ikke ses på som moralsk gyldige i samfunnet, sier Kozaric.

Blant annet mente mange at muslimer har et større press om å støtte Pride og LHBTQ+ sammenlignet med andre religiøse samfunn som for eksempel konservative kristne.

– Jeg tror slike opplevelser må tas med i betraktningen når vi snakker om hvordan vi skal forholde oss til denne typen meninger og holdninger i muslimske miljøer, sier Kozaric.

Utenforskap i aktiviteter

Det sosiale nivået handler om inkludering i aktiviteter og i hverdagen.

Her nevnte flere medlemmer fra fokusgruppene at de ble ekskludert fra aktiviteter som dreide seg om alkohol og fest. Dette var en opplevelse rapportert spesielt fra unge muslimer.

– Flere opplevde det som ekskluderende at selve premissene for sosialisering ikke passet med deres verdier. Hvis de valgte å bli med på fest, kunne de likevel føle seg utenfor og annerledes, forklarer Kozaric.

Med andre ord er det en følelse av utenforskap selv når man blir invitert og drar på fest. Det er også en følelse av at deres religiøse identitet ikke blir anerkjent i slike omstendigheter.

Bønn er mer fleksibelt enn man tror

På det institusjonelle nivået opplever mange at det ikke blir lagt til rette for bønn og faste på arbeidsplassen.

Flere påpeker at det å be er en kjapp affære og at tidsrommet for bønn er mer fleksibelt en det arbeidsgiver ser ut til å tro.

Under forskningen ble det påpekt at kroppsøvingslærere som ikke tar hensyn til at elever faster under Ramadan er et pågående problem.

Inkludering er oversett

Kozaric poengterer i avhandlingen at inkludering er oversett i forskningen.

Ifølge han bør ikke inkludering bli sett på som fravær av ekskludering, men bli ansett som et fenomen i seg selv.

– Noen fortalte om arbeidsgivere som skaffet et eget rom til dem for at de kunne be på jobb. Et annet eksempel var en tannlegeassistent som fikk tildelt en hijab som matchet jobbuniformen, fra arbeidsgiver, forteller han.

Dette er tiltak som er mer enn et fravær fra ekskludering. Det er heller ikke nøytralt, men isteden aktiv inkludering.

Lokalsamfunnet er viktig

Ikke bare er det viktig for muslimer å ha et miljø rundt seg, men det oppleves som svært positivt når ikke-muslimer deltar i det muslimske miljøet som for eksempel under feiring av id.

– Da opplevde de å få en anerkjennelse av hvem de var. At de ble sett som muslimer og ivaretatt i samfunnet, sier Kozaric.

Når det kom til rasisme ble det ofte snakket om som noe som skjer andre steder, for eksempel i Oslo.

Det betyr dermed ikke at rasisme ikke er et problem i samfunnet.

– Samtidig var det noen steder hvor ekskluderingserfaringene var svært omfattende, og hvor det ble fortalt om flere tilfeller av eksplisitt rasisme og muslimfiendtlighet. Dette var også steder hvor det muslimske miljøet generelt følte seg oversett av lokalsamfunnet, forklarer Kozaric.

Koranbrenning under arbeidet

Kozaric forteller om hvordan den anti-islamske gruppen SIAN organiserte koranbrenning i åtte av de ti kommunene han besøkte imens arbeidet hans pågikk.

Brenningene opplevdes annerledes på forskjellige steder.

– Noen steder opplevde de jeg pratet med at tilhørigheten deres ble truet. Både på grunn av måten demonstrasjonen artet seg på, men også fordi de kunne trekke paralleller mellom SIANs retorikk og egne erfaringer med rasisme og islamofobi lokalt. Da ble SIANs demonstrasjon en slags bekreftelse på at muslimer ikke var ønsket i nærområdet, forteller han.

Andre steder ble SIANs koranbrenninger en bekreftelse på at lokalsamfunnet brydde seg om muslimers velvære noe som skapte en følelse av å bli inkludert.

Lokalsamfunnets reaksjoner på SIANs ankomst ble for noen en markering på at muslimer virkelig var velkomne i samfunnet

– Lokalsamfunnets reaksjoner på SIANs ankomst ble for noen en markering på at muslimer virkelig var velkomne i samfunnet. Dette gjaldt kommuner der politikere og politi gikk i dialog med det muslimske samfunnet, eller der majoritetsbefolkningen eller lokale medier oppfordret til boikott av koranbrenningen. Dette var også steder hvor de som ble intervjuet generelt følte seg akseptert og inkludert i hverdagen, forklarer Kozaric.