Forskningssjef: – Vi har hatt rekordhøy innvandring

 I en ny artikkel fra OsloMet oppsummerer Kristian Rose Tronstad, forskningssjef ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, en ny rapport om innvandring og innstramninger.  

– Vi har hatt rekordhøy innvandring de siste to årene, og veksten skyldes i hovedsak ukrainske flyktninger som kom til Norge, forklarer Tronstad.  

Tronstad er ansvarlig for rapporten som heter Migration and Intergration 2023-2024 som var Norges offisielle bidrag til OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.

Mellom begeistring og bekymring 

Tronstad forteller om en reel innsats fra det norske folk.  

– Folk landet rundt, og mange norske kommuner, har bidratt enormt mye for å hjelpe ukrainske flyktninger, og mange ser på dem som en velkommen ressurs. Vi har fortsatt en stor grad av sympati, sier Tronstad.  

Men det betyr ikke at det ikke har oppstått problemer.  

– Samtidig har det vært en økende uro for at kommunenes kapasitet til å bosette og integrere flyktningene er sprengt. Det samme gjelder for de vanlige kommunale tjenestene, som skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester, legger han til.  

Han advarer også om at den positive innstillingen nordmenn har til innvandring fort kan endre seg.  

– Samtidig som vi har fått en stadig mer mangfoldig befolkning har folk blitt mer positive til innvandring. Men dette kan snu, forteller han.  

Innvandring engasjerer velgere  

Debatten om innvandring og integrering ser ut til å bli en stor valgkampsak i det nye stortingsvalget som finner sted i september 2025. Tronstad håper at rapporten hans kan bidra med kunnskap til norske velgere.  

– Innvandringsspørsmål har fått økt oppmerksomhet i nasjonale valg i flere land, og oppslutningen til partier som spiller på fremmedfrykt har økt markant, sier Tronstad.  

Han tar opp tre eksempler som han mener viser at innvandring er et tema som engasjerer velgere:  

1. Sverigedemokraterna har hatt stor påvirkning på svensk innvandrings- og integreringspolitikk. 
2. Årets valg i Tyskland gjorde det innvandringsfiendtlige partiet AfD til det nest største partiet i landet. De fikk 20,8 prosent av stemmene.  
3. Presidenten i USA, Donald Trump, har uttalt at migrasjonspolitikken var den viktigste årsaken til valgseieren i fjor. 

Norge er blant de mest tolerante  

Norge blir stadig et mer mangfoldig land og selv med den økende mangfoldigheten blir det norske folk bare mer og mer positive til innvandring.  

– Men dette kan snu, og det kan snu ganske fort. Sverige og Tyskland er eksempler på land hvor holdningene til innvandring kjølnet og ble langt mer restriktive etter flyktningkrisen i 2015. Det samme kan skje også her, forklarer Tronstad. 

Han mener derfor det er viktig med en åpen og inkluderende dialog om migrasjon og integrering.  

– Selv om innvandring er et felt som både begeistrer og bekymrer, vil jeg hevde at debatten her i Norge har blitt mer nyansert og faktabasert de siste tiårene. Til tross for steile fronter, har det blitt større toleranse for å påpeke både utfordringer og muligheter som innvandring fører med seg, sier han. 

På vei mot strengere politikk 

I 2023 og 2024 økte den norske befolkning med rundt én prosent hvert år. Sist gang befolkningen økte såpas mye på bare ett år var i 2011 da det var en stor arbeidsinnvandringsbølge fra Polen og Litauen.  

I dag er polakker fortsatt den største gruppen med utenlandsfødte i Norge imens ukrainere har blitt den nest største gruppen.   

Regjeringen innførte en rekke innstramminger for å håndtere og redusere tilstrømmingen fra Ukraina. Blant dem er nye begrensinger på reiser tilbake til Ukraina.  

– Tidligere kunne de reise fritt tilbake til Ukraina uten å miste sin midlertidige beskyttelsesstatus. Men nå kreves et legitimt formål med reisen, og de må følge strenge kriterier, sier Tronstad. 

Norge er det første landet som har denne hjemreisebestemmelsen.