Foto: Scanstockphoto
- Falske malere kan arbeide for utenlandsk etterretning - 31.03.2025
- Hør denne forbløffende Eid-versjonen av Musevisa - 30.03.2025
- Flyktning fra Iran skal lede 17. mai-komitéen - 30.03.2025
I november 2024 ba Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kommunene om å bosette 18 900 flyktninger i år. Fristen for å svare på anmodningen var satt til 14. mars.
Per nå viser tallene fra kommunene at det ligger an til bosetting av 15.400 flyktninger, altså noe færre enn det ble bedt om.
Samtidig er behovet for bosetting i 2025 redusert. Oppdaterte prognoser viser en nedgang i forventede ankomster fra flyktninger til Norge. Dermed går behovet for bosetting ned fra 18 900 til 15 800.
– Det kommer færre flyktninger til Norge nå enn de siste årene, men det er fortsatt et stort behov for å bosette. Slik situasjonen er nå, trenger vi alle plassene som er vedtatt i 2025. Siden 2022 har vi bosatt et historisk høyt antall flyktninger som følge av krigen i Ukraina og jeg vil takke norske kommuner som stiller opp. Språk og opplæring i det norske samfunnet er avgjørende for god integrering. Det siste året har andelen ukrainere i jobb doblet seg, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Stor vilje i kommune-Norge
Av de 15 800 som forventes bosatte i 2025 er rundt 13 100 ukrainere med kollektiv beskyttelse.
– Vi ser at viljen er stor til å bosette og integrere flyktninger. Mange kommuner har fulgt vår anmodning. Noen få vil ta imot flere, mens andre har vedtatt færre. Dette skal vi få til sammen, ved å fortsette vårt gode samarbeid, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Ingen enkel situasjon
Rieber-Mohn påpeker at selv om det har kommet færre flyktninger, er tallene fortsatt svært høye. Hun har forståelse for at flere kommuner synes situasjonen er krevende:
– Noen mangler boliger, mens andre opplever et press på kommunale tjenester som barnehage, skole og helsetilbud, sier IMDi-direktøren.
Husmangel for sårbar gruppe
Antall barn som kommer til landet uten foreldre (enslige mindreårige) øker i år. Samtidig har kommunene vedtatt å ta imot færre enn IMDi har anmodet om. Det kan bety at flere barn vil måtte bo lengre på mottak og omsorgssentre, mens de venter på å starte et nytt liv i sin nye hjemkommune.
– Å leve lenge i en uavklart situasjon skaper økt utrygghet og usikkerhet. Dette er en sårbar gruppe. De trenger rask bosetting i kommunene for å integreres, under stabile forhold, sier Rieber-Mohn.
FAKTA
Bosetting av flyktninger
Prognosene tilsier nå at det er behov for å bosette 15 800 flyktninger i 2025. Dette tallet er justert ned fra et tidligere anslag på 18 900.
Det forventede behovet for bosettinger er et regnestykke sammensatt av tre hovedtall: hvor mange flyktninger en regner med vil komme til Norge, hvor mange som forventes å få innvilget opphold, og antall kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) som er vedtatt av Stortinget.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fastsetter antallet flyktninger som den enkelte kommune skal anmodes om å bosette, på bakgrunn av innspill og anbefalinger fra KS og fylkeskommunene.
Kommunene behandler anmodningen politisk og vedtar hvor mange de skal motta og bosette.
(Kilde: IMDi)
