Foto: Scanstockphoto
- Her feirer muslimer og kristne påsken sammen - 17.04.2025
- Oslo-ordføreren sendte påskehilsen til norske jøder - 17.04.2025
- Turbandagen feiret nok en gang i Oslo - 17.04.2025
Under landsmøtet kom Aamin med et innlegg hvor han hevdet at statsborgerskap er ikke bare en formalitet.
– Statsborgerskap utgjør etter mitt syn et grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være ha en avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet.
Videre viste han til at flere land opererer med foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap.
– I Tyskland kan for eksempel ikke statsborgerskapet tilbakekalles dersom det ikke gjøres innen fem år etter at statsborgerskapet er innvilget. I Finland gjelder en foreldes frist på fem år. Andre land har ikke tilbakekalles i det hele tatt.
– Utlendingsforvaltningen vil kunne gjøre en bedre jobb
For Aamin vil tilbakekallsfrist også føre til utlendingsforvaltningen vil kunne gjøre en bedre jobb, og at dette kan gagne mange barn og unge som er født og oppvokst i Norge, og bodd i landet i flere tiår.
– Utlendingsmyndighet vil gjøre grundigere undersøkelse av de opplysninger som gis om identitet og bakgrunn fra en utlending både ved ankomst, under søknaden om opphold og ved søknaden om statsborgerskap.
Vil gjennomgå regelverket
Stortingsrepresentant Frode Jacobsen sier til Utrop at landsmøtet har gått inn for å gjennomgå regelverket for tilbakekallelser.
– Hva slags konklusjon vil dere komme til etter gjennomgangen?
– For meg vil det være galt å si her og nå. Samtidig forstår jeg at det er stort engasjement rundt temaet, og at det var stort engasjement på landsmøtet. Oslo Ap har også gått inn for en foreldelsesfrist i tilbakekall av statsborgerskap. Vi stiller oss bak landsmøtets vedtak, og håper samtidig at gjennomgangen viser at den usikkerheten og uroen mange har hatt skal være utslagsgivende i arbeidet.
Unge partimedlemmer berørt
Jacobsen viser til at mange unge partimedlemmer med tokulturell bakgrunn er berørt av problemstillingen.
– Jeg tenker det har bidratt til å gjøre inntrykk. Så får vi for deres del håpe at denne saken jobbes videre med, og at vi gjør de nødvendige justeringene.
– Hvordan tenker du tilbakekallsfrist vil påvirke barn og unges integreringsprosess?
– Jeg tror det er også for tidlig å si noe om. Jeg håper jo likevel på at de som har fått statsborgerskap skal bli en del av det norske samfunnet, og at de aller fleste kommer til å bli igjen i Norge. At usikkerheten mange føler rundt tilbakekall ikke svekker deres integrering.
– Ser du noen som helst negative følger rundt dette?
– Nå skal vi ta en gjennomgang, og vi får se hva som vil være behov for å følge opp.
– Vil kunne premiere juks
Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, ser derimot dette som problematisk.
– En foreldelsesfrist for personer som har jukset seg til statsborgerskap vil være veldig uheldig. Det vil være å belønne personer som har jukset og løyet seg til et statsborgerskap, sier han til Utrop.
– Hvorfor er Frp så kritiske til tilbakekallsfrist?
– Fordi det vil også kunne føre til at flere forsøker å svindle seg til norsk statsborgerskap, siden de vet at de får beholde det, bare de klarer å skjule svindelen lenge nok.
Ulik utfall
Flere saker rundt tilbakekall har blitt omtalt.
I saken om Mustafa Hasan endte det med at han fikk bli igjen i landet. Hasan innvandret til Norge sammen med familien sin i 2008. Utlendingsnemnda (UNE) vedtok i 2019 at han skulle utvises fra Norge fordi moren oppga feil informasjon om nasjonalitet ved ankomst.
I 2021 vant han mot Utlendingsnemda i retten, og fikk bli i Norge.
I saken om Mahad Mahamud endte det med utvisning. I 2018 fastslo Borgarting lagmannsrett i en rettskraftig dom at bioingeniøren hadde løyet seg til opphold i Norge ved å oppgi at han var fra Somalia, mens han ifølge dommen var identisk med en statsborger fra nabolandet Djibouti.
Etter at franske myndigheter ga ham opphold, henla statsadvokaten saken i 2024. Nå går han og advokat Arild Humlen til sak mot staten på nytt.
Henla flere tusen saker
Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) kan man miste statsborgerskap eller opphold “hvis man har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller bevisst holdt tilbake informasjon som hadde stor betydning for at søknaden ble innvilget”.
Samtidig vedgikk tidligere UDI-direktør Frode Forfang overfor NRK i fjor at de henla mer enn tusen saker der det var mistanke om en eller annen form for juks i asyl- og innvandringssaker.
– Vi var i en situasjon der det ble opprettet et stort antall saker, men hvor vår kapasitet ikke stod i forhold til saksmengden. Det gjorde at vi ikke fikk tatt godt nok tak i de sakene som vi mener er de mest alvorlige. Samtidig førte det til at en god del av disse sakene ble veldig gamle, sa Forfang til NRK.
