Foto: Pixabay
- Her feirer muslimer og kristne påsken sammen - 17.04.2025
- Oslo-ordføreren sendte påskehilsen til norske jøder - 17.04.2025
- Turbandagen feiret nok en gang i Oslo - 17.04.2025
Statistikken er fra en undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Ifølge NIM understreker undersøkelsen behovet for å øke kunnskapen om avvergingsplikten i befolkningen, for å sikre bedre beskyttelse mot vold og overgrep.
– Norge har en menneskerettslig plikt til å ha et helhetlig system for å forhindre vold, overgrep og omsorgssvikt. Blant annet krever Istanbulkonvensjonen at det gjennomføres tiltak for å oppmuntre alle som er vitne til eller har mistanke om voldshandlinger til å melde fra om dette, sier NIMs konstituerte direktør Gro Nystuen, i en pressemelding.
Folk har plikt til å avverge lovbrudd
I Norge er dette kravet blant annet gjennomført gjennom avvergingsplikten som finnes i straffeloven. Denne innebærer at alle har en plikt til å handle for å avverge alvorlige lovbrudd, slik som alvorlig vold. Avvergehandlingen kan for eksempel være å melde fra til politiet.
– Plikten gjelder for alle, enten de er privatpersoner eller ansatte i tjenestene, og går foran taushetsplikten, fortsetter Nystuen.
Undersøkelsen viser at et stort flertall i befolkningen mener at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis de har mistanke om dette. Samtidig er det en betydelig andel av de spurte, over en av fire, som ikke kjenner til at privatpersoner også har en lovfestet plikt til å melde ifra eller gripe inn i slike situasjoner.
Sju prosent av befolkningen kjenner til voldsutsatte
Undersøkelsen viser blant annet at:
- 72 prosent tror at privatpersoner har en lovfestet plikt til å prøve å forhindre alvorlig vold og overgrep hvis man har mistanke om dette.
- 88 prosent er helt eller nokså enig i at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis man har mistanke om dette, for eksempel ved å melde ifra til politiet eller gripe inn i en situasjon.
- Sju prosent kjenner til at noen i sin omgangskrets eller nærmiljø har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep i løpet av de siste fem årene. To prosent mistenker at noen har vært utsatt.
Vil styrke plikten
I sin innstilling fremmer NIM en anbefaling om å styrke gjennomføringen av avvergingsplikten og informasjonsflyten i vold- og overgrepssaker.
– Stortinget bør be regjeringen om å utarbeide en tiltakspakke for å styrke gjennomføringen av avvergings-, taushets- og opplysningsplikten og adgangen til å dele informasjon i saker om vold, overgrep og omsorgssvikt. Tiltakspakken bør inkludere utredning av opprettelsen av en nasjonal rådgivningstjeneste som kan gi ansatte i førstelinjen bistand i enkeltsaker, ifølge anbefalingen.
– Velkjent problematikk
Ifølge Linda Noor i tenketanken Minotenk vil også avvergingsplikten gjelde i saker som omfatter hatkriminalitet, siden det ofte kan være vold involvert.
– Vi vet at dette er en velkjent problematikk innen forebyggingsapparatet, sier hun til Utrop.
NIMs tiltakspakke er, ifølge henne, noe forebyggere innen politi og andre instanser har ønsket seg lenge.
– Her vil man styrke gjennomføringen av avvergings-, taushets- og opplysningsplikten og adgangen til å dele informasjon i saker om vold, overgrep og omsorgssvikt, samt nasjonal rådgivningstjeneste, noe som kan gi ansatte i førstelinjen bistand i enkeltsaker.
– Folk kjenner ikke til egne rettigheter
Noe av det hun ser som problemet er at vanlige folk faktisk ikke kjenner til sine rettigheter.
– Også i sivilsamfunnet og frivilligheten vet vi at avvergingsplikten og hva den innebærer i praksis, ikke er godt nok kjent og får for lite oppmerksomhet.
Når det kommer til avverging av hatkriminalitet, er avvergingsplikten helt klart et verktøy som med fordel kan og må styrkes.
– Samtidig må vi erkjenne vanskelige dilemmaer knyttet til hvordan politi og andre aktører griper inn for å forhindre alvorlige lovbrudd, uten at det går utover ytringsfriheten eller bygger opp under en opplevelse av mistenkeliggjøring, særlig i miljøer som allerede har lav tillit til myndighetene.
– I hvilke former skal avvergingsplikten styrkes?
– Styrking av avvergingsplikten må gjøres på en måte som bygger tillit, ikke frykt. Vellykket forebygging av hatkriminalitet, og andre former for vold, avhenger i bunn av tillit mellom mennesker og hjelpeapparatet.
FAKTA
Avvergingsplikt er plikt til å søke å avverge visse lovbrudd med å melde fra til myndighetene. Det er som hovedregel ikke avvergingsplikt i Norge, men straffeloven har egne bestemmelser om avvergingsplikt knyttet til grove lovbrudd og bestemmelser om fare for menneskeliv.
Alle plikter å søke å avverge visse grove lovbrudd ved anmeldelse til vedkommende myndighet. Eksempelvis gjelder det for terrorisme, drap, ran, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, kidnapping og grovere vold. Avvergingsplikten er overholdt ved at man gir melding til rette myndighet – normalt politiet – og krever normalt ikke at noen selv fysisk griper inn med mindre dette kan skje på en enkel og ufarlig måte.
