I høringsbrevet foreslås det også at botidskravet for personer ankommet før fylte atten år settes til fem år. Departementet foreslår videre at det innføres en egen statsborgerseremoni, og at klagebehandlinger bør flyttes fra departementet til Utlendingsnemnda.
Tilbakekalling av innvilget statsborgerskap
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at det innføres adgang til å tilbakekalle norsk statsborgerskap når den som er innvilget statsborgerskap etter søknad ikke sier fra seg annet statsborgerskap innen ett år.
– Jeg mener at det ikke bør være slik at de som ønsker å bli norske statsborgere skal kunne beholde et annet statsborgerskap, sier kommunalminister Erna Solberg.
Tilbakekalling skal bare finne sted dersom løsning fra annet statsborgerskap er praktisk eller rettslig mulig. I dag er det ingen reell oppfølgning i disse tilfellene. Det innebærer at mange får beholde et annet statsborgerskap også etter å ha blitt norsk statsborger. Departementet ønsker å redusere tilfellene der personer kan beholde annet statsborgerskap etter å ha blitt norsk.
Utlendingsnemnda bør bli ny klageinstans i statsborgersaker
I dag behandles søknader om statsborgerskap av Utlendingsdirektoratet i første instans, mens Kommunal- og regionaldepartementet er klageinstans. Det foreslås at Utlendingsnemnda skal behandle klager etter statsborgerloven på tilsvarende måte som den i dag behandler saker etter utlendingsloven.
Departementet skal ha instruksjonsmyndighet når det gjelder hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Det foreslås en hjemmel til å avslå søknader om statsborgerskap når hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn taler mot innvilgelse.
Ankommet før fylte atten år
Statsborgerlovutvalget foreslo at botidskravet ved søknad om norsk statsborgerskap settes til syv år. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår en regel om fem års botid for dem som er ankommet Norge før fylte atten år.
Innføring av seremoni
Regjeringen foreslår at det innføres en høytidelig markering i forbindelse med overgangen til norsk statsborgerskap. Kommunal- og regionaldepartementet mener at statsborgerseremonier bør være en statlig oppgave og at ansvaret for slike seremonier bør legges til fylkesmennene.