Den nye introduksjonsloven skal forhåpentlig få flyktninger og innvandrere ut i arbeid og utdanning, slik at de ikke skal være avhengige av sosialhjelp. Dette skal skje gjennom et toårig program, hvor de som er bosatt i en kommune etter avtale med Utlendingsdirektoratet (UDI) skal ha rett og plikt til å delta. Deltakerne får en lønn på 2G, som er ca. 80.000 kroner i året. I tillegg får de bostøtte og hjelp til barnepass.
I regjeringens forslag var det ikke lagt inn ekstra penger. KS har beregnet at programmet vil koste rundt 45.000 kroner mer per deltaker per år enn det som brukes per flyktning i dag. Etablering av et heldagstilbud er ressurskrevende. Dette har flertallet i kommunalkomiteen tatt hensyn til.
Frp har vært spesielt nøye på at programmet skal fullfinansieres. Partiet har sagt i sine merknader at det ikke vil stemme for loven, dersom den presser kommunenes økonomi ytterligere.
Den største dramatikken i innspurten av behandlingen på Stortinget knyttet seg til dem som selv finner bolig. I lovforslaget heter det at de som selv finner bolig når de sitter i mottak, også har rett til å delta i introduksjonsprogram i den kommunen de kommer til. Dette kunne sprengt rammene fullstendig for enkelte kommuner, spesielt Oslo og andre store kommuner.
Sverige har en ordning med egen bosetting. Det fører til at nesten alle flytter til Stockholm, Malmö eller Göteborg. Innvandrerne bor trangt hos venner og bekjente, og det dannes gettoer.
– I en bydel i Malmö bor det nesten ingen svensker, og over 90 prosent er avhengig av sosialhjelp. Integreringen i Sverige har slått feil, blant annet på grunn av denne ordning, sier spesialkonsulent Nina Gran i KS.
Hun har jobbet hardt for at stortingspolitikerne skal begrense antall deltakere til dem som kommunene og UDI har avtalt skal utplasseres.
Loven skal gjelde fra 1. september 2003. Introduksjonsprogrammet er frivillig fram til januar 2005. Da må alle kommuner som bosetter flyktninger ha et slikt tilbud på plass.
