Minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting er et satsingsområde innen UDIs integrerings- og likestillingsarbeid. Målet med satsingen er å få et offentlig tjenesteapparat som gir mer likeverdig service til alle brukergrupper – uavhengig av brukernes etniske og kulturelle bakgrunn.
Konferansen ble åpnet av Manuela Ramin-Osmundsen, assisterende direktør i UDI, som stilte spørsmålet: er den offentlige tjenesteytingen fargeblind? Med utgangspunkt i at det offentlige har et særlig ansvar for å sikre alle individer i befolkningen like muligheter pekte hun på at hvis de offentlige tjenestene utvikler et minoritetsperspektiv, ville det bety et generelt løft i forhold til alle brukere. Ramin-Osmundsen konkluderte med at styrking av minoritetsperspektivet i offentlig tjenesteyting er en langsiktig oppgave som må prioriteres høyt. Det er kamp om oppmerksomhet og ressurser, så resultatene vil ikke komme av seg selv.
Den norske væremåten legger ikke til rette for kultursensitivitet. Derfor må vi læres opp, sa Vivien Wrede-Holm, underdirektør i UDIs Integreringsavdeling. Hun trakk opp linjene i UDIs arbeid med å styrke minoritetsperspektivet i de offentlige tjenestene. I et tidsperspektiv frem til 2006 skal erfaringer oppsummeres, og ny kunnskap og metoder utvikles og formidles. Innen 2004 skal det også iverksettes kompetansetiltak i egen organisasjon, noe som blir en prøvesten på hvorvidt UDI vil kunne gå foran som et godt eksempel når det gjelder å sikre et tydelig minoritetsperspektiv i egen virksomhet.
Mangfold i seg selv har en egenverdi, sa professor ved Universitetet i Oslo Knut Kjeldstadli, og skisserte en rekke utfordringer det flerkulturelle samfunnet står overfor. Flerkulturelt samliv forutsetter at enkelte kjerneverdier er felles. Det må også være aksept for betydelige forskjeller, og enighet om at vi kan være uenige. Hovedbudskapet var å ta mangfoldet på alvor. Vi kan oppnå et sivilisert samliv, men bare gjennom kamp og klokskap. Det vil kreve gjensidig forandring, kamp mot rasisme og at det fins meglere, kulturtolker og konfliktløsere, sa Kjeldstadli.
En gruppe studenter fra Universitetet i Oslo presenterte resultatene av en undersøkelse de har gjort av UDIs innsats på dette feltet. Prosjektet deres har vært å se etter effekter og å vurdere betydningen av kurs i flerkulturell forståelse som UDI har bidratt til i Aeat, Tolletaten, Skatteetaten, Lånekassen og Sagene-Torshov Trygdekontor, i tillegg til UDI og Kommunal- og regionaldepartementt i perioden 1992-2002. Rapporten kan bestilles fra UDI ([email protected]).
Førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud fra universitetet i Oslo la frem sine erfaringer med utvikling og gjennomføring av kurs i flerkulturell forståelse. Hun konkluderte med at mange kursdeltakere ønsker seg oppskrifter på hvordan de skal håndtere utfordringer i det flerkulturelle møtet, men at disse oppskriftene ikke finnes. Kursholderen må derfor rokke ved selve forventingen om at oppskrifter finnes, stimulere til nysgjerrighet og nye måter og se ting på, og frigjøre den tause kunnskapen som faktisk er der. Thorbjørnsrud la også frem tanker om alternativer til kurs, f.eks. å sette i gang endringsprosesser på arbeidsplassen ved at kursholder er med over en periode, og observerer og veileder underveis.
De rundt 70 deltakerne kom fra ulike statlige etater, fylkeskommuner og kommuner, ulike aktører i arbeidslivet, samt fra frivillige organisasjoner.
(Kilde: UDI)
